Skip links

Historien om Klima Østfold

Et handlekraftig nettverk

Ambisiøse lokalpolitikere, pågående byråkrater og en stor dose pågangsmot. Det er oppskriften på et handlekraftig klimanettverk.

Onsdag 29. februar 2012. Det er enda tre og et halvt år til verdens politiske ledere skal greie å bli enige om Parisavtalen, og med det forplikte seg til drastiske kutt i de globale klimagassutslippene.

På vitensenteret Inspiria, med det jevne trafikksuset fra E6 som lydkulisse og Sarpsborg sentrum noen steinkast unna, er ordførere og varaordførere fra 16 Østfold-kommuner samlet denne grå vinterformiddagen.

Foran politikerne ligger et dokument på fem sider, titulert «Samarbeidsavtale». Med en signatur fra hver kommune, Fylkesmannen i Østfold og Østfold fylkeskommune, blir en milepæl markert: den formelle starten på Klima Østfold. Et forpliktende samarbeid og nettverk for og mellom Østfolds kommuner, fylkeskommune og fylkesmann, der målet er å kutte klimagassutslipp.

Klarer man å kutte så det monner lokalt, vil Østfold som fylke – med sine rundt 300 000 innbyggere – gi et viktig bidrag til nasjonale og internasjonale mål. Kuttene skal skje innen sentrale områder som transport, energi, avfall og landbruk.

  • Klima Østfold-modellen: Slik kan man lage et kommunalt klimanettverk

– en liten oppskrift basert på ulike erfaringer fra Klima Østfold.

Et forpliktende samarbeid

Stemningen er god idet politikerne signerer den første samarbeidsavtalen og vedtar første handlingsplan for det nye nettverket. Her markerer de en vilje og en forpliktelse til å gjøre det de kan for å få ned utslippene. Ikke bare i ord, men i handling. Og penger. Hvert år skal kommunene bidra med en pengesum – ett beløp som er likt for alle, i tillegg til et innbyggerbasert beløp – og fylkeskommunen matcher totalbeløpet fra kommunene. Grunntanken er at det skal lønne seg å samarbeide om de gode løsningene.

Noe av det pengene skal brukes til, er en egen koordinator som skal sørge for framdriften i nettverket, på tvers av kommunene, og bidra til at nettverket kan fungere på egen kjøl.

– Jeg husker godt den dagen, forteller Tyra Risnes, den første koordinatoren i Klima Østfold. Hun hadde vært koordinator i fire korte uker da samarbeidsavtalen ble signert. Handlingsplanen for det første året var allerede utarbeidet da hun begynte i jobben, og den ble godkjent på møtet 29. februar 2012 – så da var det bare å begynne å iverksette tiltakene i planen.

– Kommunene satt – og sitter – i førersetet i Klima Østfold. Min oppgave var å bygge gode relasjoner og velfungerende samarbeidsformer, mobilisere folk og skape entusiasme – og det var det jeg brukte mest tid på de første par årene, sier Risnes og fortsetter:

– De som virkelig har gjort jobben, selve navet i Klima Østfold, er klimakontaktene. Da nettverket startet, var det en forutsetning at deltakerkommunene skulle dedikere noen som skulle bidra administrativt og praktisk. Det er disse ressursene som har båret – og fortsatt bærer – nettverket fram.

Navet i Klima Østfold

En av dem som har vært med fra starten – og som er med den dag i dag – er Grete Rasmussen. Hun er klimakontakt for Fredrikstad, og jobber som klimarådgiver på fulltid. Hun er svært takknemlig for at nettverket finnes:

– Klima Østfold bidrar i stor grad til å bygge kunnskap i og mellom kommunene. Og med kunnskap kan vi få mer driv i arbeidet med å kutte klimagassutslipp. Det at vi hjelper hverandre og lærer av hverandre er også en stor styrke med nettverket. Mange av oss som er klimakontakter mangler et fagmiljø rundt oss i det daglige. Et nettverk som Klima Østfold gir oss en kjærkommen anledning til å bli tryggere i vårt fag og dermed mer offensive.

I et nettverk som dette har man et fellesskap, man kan søke om midler til ulike prosjekter sammen og det er lett å mobilisere til aktivitet. Så har det i tillegg vært et grunnleggende premiss at alt vi gjør i Klima Østfold skal være forankret i et formelt, politisk vedtak i by- og kommunestyrer. Selv om det kan være tidkrevende å gjøre det slik, gir det oss et mandat å jobbe ut fra, påpeker Rasmussen.

For Cecilie Kildahl, klimakontakten fra Moss og en Klima Østfold-veteran i likhet med Rasmussen, er noe av det viktigste med nettverket at handling står i fokus:

– Nettverket sprang ut av et ønske om å få til noe, gjennomføre i praksis det klimaplanene våre forfektet. Vi hadde til da hatt et inspirasjonsnettverk i regi av KS, Livskraftige kommuner, og det var greit nok, det. Men for at det ikke skulle bli bare snakk, ville vi fortsette samarbeidet da KS-programmet skulle avvikles i 2010. Alle var enige om at samarbeid var bra om vi skulle få gjennomført konkrete tiltak som monner, forteller Kildahl.

Ladeinfrastruktur-suksessen

Ett konkret tiltak som flere trekker fram når suksesshistorier skal fortelles fra Klima Østfold, er arbeidet med å sikre fylket en felles ladeinfrastruktur. Utgangspunktet var ønsket om å gjøre Østfold til et elbil-fylke og bidra til den nasjonale elektrifiseringen av transportsektoren, gjennom å bygge et omfattende nettverk av ladepunkter.

Allerede i første handlingsplan fra 2012 ble to grep skissert: å etablere et grunnleggende hurtigladetilbud ved alle større trafikknutepunkter i Østfold, og å få på plass en plan for og oppstart av jevn utbygging av normalladeinfrastruktur for ladbare biler.

En viktig pådriver i dette arbeidet, var Joakim Sveli. Han var næringsrådgiver klima og energi i Østfold fylkeskommune i 2011, og det var han som ledet arbeidet med å utarbeide både samarbeidsavtalen og den første handlingsplanen for Klima Østfold.

– Det er viktig å sørge for resultater i enhver arbeidsprosess, slik jeg ser det. For dette nettverket kunne det handle om å bygge kompetanse lokalt til å klare å gjennomføre stadig mer avanserte klimatiltak i kommunal regi. Det kunne være gjennom felles innkjøp, eller å gi en kommunalt ansatt et sett med faglige argumenter til å forsvare en nye klimakrav i planbestemmelse eller reguleringsplan – slik at de for eksempel kunne stille krav til utbyggere om å etablere ladepunkter ved byggene de skulle sette opp, sier Sveli.

Det ble laget en egen mal for strategi for ladeinfrastruktur for kommunene, som flere jobber etter i dag – og i 2014 vant Klima Østfold prisen for «Årets lokale klimatiltak» for sitt arbeid med ladeinfrastrukturen i fylket. I 2015 etter ble det inngått en felles rammeavtale for innkjøp av nær 400 ladestolper for elbil i Østfold og Follo, den hittil største satsningen for tilrettelegging av klimavennlige kjøretøyer i regionen.

TTT – ting tar tid          

– Når jeg ser tilbake på den første handlingsplanen, slår det meg at enkelte ting tar lang tid, påpeker Tyra Risnes, Klima Østfolds første koordinator og nå seksjonssjef i Klimaseksjonen i Østfold fylkeskommune. Hun utdyper:

– Allerede i 2012 var det planlagt å gi kommunene et reelt alternativ til fossile taxitjenester med et miljøtaxi-konsept basert på biogass og el. Først sju år senere, i 2019, er vi kommet dit at Fredrikstad stiller krav om fossilfrie løsninger i drosjeanbudene sine – som første kommune i Østfold. Men noen ganger trenger både prosesser og teknologi å modnes før vi kan ta dem i bruk.

Det er Joakim Sveli enig i. Og så handler det om skala, påpeker han: – I ettertid ser vi at flere av de tiltakene som er gjennomført, nok ikke ville blitt gjort i like stor skala eller like grundig om det ikke var for Klima Østfold. Når alt blir kanalisert gjennom samme apparat, er det lettere å skaffe bredere oppslutning og finansiering. Og når man tenker sammen, utnytter man mulighetsvinduene som finnes på en mye bedre måte. Dette skjønte kommunene i Østfold fort – at de måtte jobbe sammen for å få det til. Og de var fra starten av opptatt av å fremme løsninger som kunne stå seg i framtida, sier Sveli.

Han er imponert over kunnskapen som klimakontaktene har opparbeidet seg:

– Klimakontaktene holder høyt faglig nivå. De er engasjert og leser seg opp på de ulike temaene, og de løser oppgavene godt på vegne av kommunene, sier han.

– Det er hyggelig at Joakim sier det, men de som virkelig har dratt dette hele veien, er sekretariatet i Klima Østfold. Det har vært alfa og omega for nettverket å ha så flinke og driftige folk der – fra Joakim Sveli og Tyra til Guro Nereng og Guri Bugge – hele kompaniet er et kjempeteam, sier Ann Kristin Halvorsrud, klimakontakt for Marker og Rømskog kommuner og miljøvernkonsulent i Marker. Hun er et eksempel på en klimakontakt som må fordele tida si mellom flere oppgaver.

– Stillingen min innebærer alt fra viltforvaltning til bruk av spillemidler – her er spekteret stort og bredt. Og det er noe av utfordringen for en klimakontakt som kommer fra en liten kommune. På den ene siden ser jeg at uten Klima Østfold ville jeg ikke hatt den kunnskapen jeg har i dag om klima. På den andre siden har jeg dårlig samvittighet for at jeg ikke bidrar like mye inn i gruppa som jeg henter ut, pluss at det er en reell utfordring å få satt klima på dagsorden lokalt i like stor grad som jeg skulle ønsket. Men, vi har fått masse god hjelp fra Klima Østfold-sekretariatet til konkrete prosjekter som ladeinfrastruktur, energivurdering av bygg og søknader til Klimasats. Og det er vi veldig fornøyd med, sier Halvorsrud.

Gode på søknader

Når flere står samlet er det lettere å generere mer aktivitet og flere penger. Gjennom årenes løp har Klima Østfold søkt om – og i stor grad fått innvilget – støtte til ulike prosjekter fra virkemiddelapparatet, både regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

For eksempel har Klimasats, den statlige tilskuddsordningen for å fremme klimagassreduserende løsninger i kommunesektoren, fått en rekke søknader fra Klima Østfold-samarbeidet eller fra kommunene individuelt siden ordningen ble etablert i 2016. Bare i 2019 ble Østfold-kommunene tilgodesett med drøyt 12 millioner til ulike prosjekter, som favner fra å sette opp ladepunkter via klimasmarte løsninger i landbruket til å gjøre Halden til verdens beste kommune på digital matsvinnreduksjon.

Klima Østfold er også med i Interreg-prosjektet Infragreen, der svenske og norske kommuner/fylkeskommuner samarbeider om utbygging av ladeinfrastruktur langs aksene E6 og E18. De samme aktørene jobber for å oppnå en fossilfri grenseregion innen 2030, med utgangspunkt i Svinesundtraktaten, et opprop som ble signert i juni 2014 av alle kommunene i Fyrbodal og Østfold. Deres felles målsetting er at all transport skal være fossilfri i 2030.

Også verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, EUs Horisont 2020, har gitt støtte til nettverkets arbeid. I 2018 ble Klima Østfold tildelt rundt to millioner kroner for å jobbe med god samordning mellom lokale, regionale og nasjonale planverk og klimamål. Prosjektet Penta Helix er et samarbeid med aktører i Kroatia, Latvia, Belgia og Spania. For Østfold-kommunene sin del har prosjektet gjort at arbeidet med de nye klima- og energiplanene er blitt mer samordnet og helhetlig – og noe som klimakontaktene har brukt mye av tiden sin på i 2018 og 2019.

Den politiske ledelsen

Om klimakontaktene gjør den daglige innsatsen for Klima Østfold, har nettverket også noen hardt arbeidende politikere. Ordførere sitter i Klimarådet, nettverkets øverste politiske organ, og dette rådet møtes én gang i året. Mellom klimarådsmøtene jobber Arbeidsutvalget, som består av politiske ledere fra fire av kommunene samt en fylkespolitiker, med å stake ut den overordnede kursen og gi politiske føringer underveis.

Tage Pettersen var Arbeidsutvalgets første leder. Han var ordfører i Moss da Klima Østfold ble etablert, og han ledet Arbeidsutvalget fram til han ble valgt inn på Stortinget i 2017.

– Sett i retrospekt er jeg mest fornøyd med at vi greide å løfte fokuset og få satt klima på dagsordenen i fylket. For selv om nesten alle Østfold-kommunene var med i nettverket, satt det reelle politiske engasjementet langt inne hos mange. Klima var en tøff materie å jobbe med i starten. Men det har endret seg, av flere grunner.  Det aktive og pågående sekretariatet i Klima Østfold skal ha mye av æren, men i kommuneadministrasjonene satt det også mange som visste hvor viktig dette var. Og så har det skjedd mye på klimafronten i samfunnet for øvrig, påpeker Pettersen.

Han er særlig fornøyd med innsatsen for elbillading i fylket – og så liker han å tenke på at Klima Østfold har bidratt til at fylkets bønder har økt sin kompetanse gjennom kurs og møteplasser for erfaringsutveksling gjennom Klimasmart landbruk.

Fortsatt store ambisjoner

Dagens leder av Klima Østfold, Råde-ordfører René Rafshol, vil gjerne tenke litt stort gjennom Arbeidsutvalget:

– Vi har E6 og E18 gjennom fylket vårt og båttrafikken i Oslofjorden – alle disse påvirker våre kommuners klimaregnskap uten at vi egentlig kan gjøre så mye med det. Men hva om vi blir mer offensive? At vi for eksempel sier at fra 2023 så skal ingen kjøretøy som er dårligere enn Euroklasse 6 få passere grensa vår? Eller at vi kan gjøre Rygge flyplass til den første fossilfrie i landet – forutsatt at det blir trafikk der igjen? Så modige tror jeg vi skal våge å være – for om vi ikke tør å utfordre det bestående, skjer det jo ingenting. Og uansett er Klima Østfold er godt arbeidsverksted der alle har tanker og ideer om hvordan vi kan gjøre Østfold til den grønneste regionen i Norge, sier Rafshol.

I Arbeidsutvalget sitter fire ordførere/varaordførere og én fylkespolitiker – og de velges av Klimarådet. Rafshol har hatt rollen siden Tage Pettersen ble valgt inn på Stortinget i 2017.

– Noe av styrken vår, er at vi representerer ulike partier som jobber sammen for å finne de gode løsningene for Østfold, uavhengig av partipolitikken, påpeker han.

Det er to av de andre i Arbeidsutvalget helt enige i. Cecilie Agnalt fra fylkestinget og Saxe Frøshaug, ordfører i Trøgstad forteller at partihattene legges av utenfor møterommet.

– Målene for klimaarbeidet er veldig klare og dette er langsiktig arbeid som krever en interesse og et engasjement fra oss som sitter i Arbeidsutvalget. Da er det ekstra gøy når vi ser konkrete resultater av innsatsen som blir lagt ned – ikke minst av klimakontaktene og administrasjonen til Klima Østfold. De jobber utrolig bra mellom møtene. Og så er vi i Arbeidsutvalget veldig samstemte og vi har et godt samhold, på tvers av partiene, sier Cecilie Agnalt.

Hun blir supplert av Trøgstad-ordføreren:

– Jeg er siste skudd på stammen i Arbeidsutvalget og har vært med i et års tid. Da jeg kom inn her, var jeg relativt blank på området, men så siger kunnskapen inn. Og jeg merker at jeg nå kan mye mer om klimafeltet og -utfordringene enn for et år siden. Den kunnskapen tar jeg med meg på andre arenaer, som for eksempel når vi nå jobber med den nye kommunen Indre Østfold. Vi må finne ut hvordan vi skal nå klimamålene våre – og jeg er en langt bedre sparringpartner på det feltet nå. Klima Østfold-deltakelsen hjelper meg rett og slett i den jobben jeg gjør ellers, sier Saxe Frøshaug.

Hva nå, Klima Østfold?

Fra 1. januar 2020 er Østfold, Akershus og Buskerud fylker historie – og Viken, Norges mest folkerike fylke, blir en realitet. Hva skjer da med klimanettverket i den sørøstlige delen av det nye fylket?

– Klima Østfold vil bestå som nå inntil vedtak fra politikerne i det nye fylket eventuelt endrer på sitt bidrag i form av midler og støttefunksjoner for koordinator, og det vil neppe skje med det første. Kommunene har signalisert at de ønsker å fortsette med samme konstellasjon mer eller mindre som nå, så jeg håper at fylkespolitikerne lytter til dette. En mulig løsning er å få til liknende nettverk over hele Viken som igjen kan utveksle erfaringer og sikkert samarbeide innen enkelte prosjekter. Hovedforskjellen mellom Klima Østfold og andre nettverk i Viken er at vi har en egen ansatt koordinator, sier Guro Nereng, koordinator for Klima Østfold.

Mens Klima Østfold først og fremst handler om offentlig sektor, er det ingen tvil om at også næringslivet har mye å bidra med på klimasiden. I april 2019 ble Klimapartnere Østfold etablert, et nettverkssamarbeid mellom det offentlige, næringslivet, akademia og organisasjonslivet.

– I Klima Østfold arbeider vi både med klimatiltak som «feier for egen dør» og innen samfunnsutvikling, for eksempel ut mot jordbruket gjennom å tilby kompetanseheving om klimatiltak. Et Klimapartnere Østfold blir litt på samme måte overfor det øvrige næringslivet. Med Klima Østfold i ryggen vil de kunne utgjøre et viktig verktøy og samarbeidsarena overfor næringslivet for å fremme det grønne skiftet, sier Nereng.

Hun påpeker – med støtte fra leder René Rafshol – at Klima Østfold ville blitt for stort om man skulle inkludert alle Vikens kommuner.

– Vi kan samarbeide godt om mye i Viken, men en viktig del av gevinsten med Klima Østfold er de fysiske møtene og det at vi har relativt kort avstand til hverandre. Nærheten gir en større ansvarsfølelse, er mitt inntrykk. Men det er klart, mye avhenger av hva kommunene selv vil framover – og inntil videre forholder alle seg til at Klima Østfold består, sier Nereng.

Prosjektene/tiltaksområdene

Så hva har Klima Østfold jobbet med siden 2012, helt konkret? Lista over gjennomførte tiltak og prosjekter, både sluttførte og i prosess, er etter hvert ganske lang. Noen av dem kan du lese mer om her:

  • Energieffektivisering i bygg og energisparekontrakter
  • Bruk av massivtre i offentlige bygg
  • Klimasmart landbruk – med kurs i energieffektiv traktorkjøring, blant annet. Målet til prosjektet Klimasmart landbruk er å legge til rette for redusert klimagassutslipp og økt lønnsomhet i norsk landbruk gjennom å øke kompetansen blant bøndene.
  • Fossilfri grenseregion – her er målet å bli en verdensledende region på fossilfritt drivstoff. Alle ordførere i Østfold har stilt seg bak oppropet om et fossilfritt Østfold innen 2030.
  • Rullering av klimaplaner og utarbeidelse av klimabudsjett
  • Klimavennlige innkjøp – støttet av Klimasats, og innebærer at en person bistår kommunene og fylkeskommunen i å kjøpe fossilfrie kjøretøy og stille krav når de kjøper varer eller tjenester som innebærer mye transport. Prosjektet kan allerede vise til gode resultater og liknende initiativ er i ferd med å spres til andre steder i landet.
  • Test av fossilfrie kjøretøy og maskiner – en ordning som har eksistert siden 2017, der kommuner og entreprenører for kommunale byggherrer kan låne og prøve fossilfrie maskiner helt gratis.