Skip links

Strømprisene stiger. Hva gjør styrene i borettslag og sameier?

Behovet for strøm øker. Beboere ønsker elbilladere i borettslaget/sameiet og høy komfort i stua. Samtidig stiger strømprisene og mange må regne med en regning i år som kanskje er dobbelt så høy som i fjor. I tillegg fases stadig flere oljefyringsanlegg ut og blir erstattet av kilder som trekker strøm. Dette påvirker hele bildet.

Lønnsom investering 

Ingeniør Knut Olav Knudsen har lang erfaring som energirådgiver overfor borettslag og sameier. Han har vært på utallige møter med styrer og generalforsamlinger for å gi råd om smarte klima- og energitiltak. Å forklare hvorfor det vil lønne seg å investere i ikke-elektrisk oppvarming, som for eksempel bergvarme, er noe av det viktigste med jobben.

– Det trenger ikke bety en økning i husleien, som mange beboerne frykter. Tvert om, en omlegging til annen energikilde er både smart og selvfinansierende. Dessuten er det store muligheter for at verdien av leilighetene vil øke, sier Knut Olav Knudsen.

– Det mange styrer ikke er klar over er hvor mye de kan spare på å investere i for eksempel bergvarme. Man må tåle litt støy fra boringen og piggingen en stund, men investeringen vil som regel alltid gå i pluss. Når energibruken reduseres så mye som til en tredjedel, betyr det mye penger spart på strømregningen. Og jo høyere strømprisene blir, desto større vil besparelsen også bli, forklarer Knudsen.

Også luft-til-vann-varmepumper vil dekke energibehovet store deler av året. Selv med litt ekstra påfyll fra annen varmekilde på kalde vinterdager, vil lavere energiutgifter som oftest gjøre investeringen selvfinansierende. Litt avhengig av plassering og bruk er vanlig besparelse rundt 50 %, noe som betyr en halvering av strømregningen. Brukeres det i dag bioolje vil besparelsen på energiregningen bli enda høyere.

Regnestykkene til Knudsen viser at besparelsen i energibruken ikke bare betaler for renter og avdrag på investeringslånet. Borettslaget/sameiet sitter gjerne igjen med et betydelig overskudd, som igjen vil komme beboerne til gode. For eksempel til nytt ladeanlegg for elbiler. Ofte er det noe å spare på å gjøre dette samtidig.

Gratis energirådgivning

Klima Østfold tilbyr nå gratis energirådgivning til borettslag og sameier.

– Vi opplever at mange styrer i borettslag og sameier ønsker å lære mer om alternative energikilder. Derfor samarbeider Klima Østfold med kommunene om å tilby gratis energirådgivning. Spørsmål om oppussing, mer miljøvennlige bygg, elbillading og støtteordninger er typiske temaer her. Bruk derfor våre objektive rådgivere slik at dere finner de beste tiltakene, oppfordrer Guri Bugge, Klima- og energirådgiver i Viken fylkeskommune.

Ønsker du råd om smarte klima- og energitiltak i borettslag eller sameier? 

Elbillading må prioriteres

Gode lademuligheter, fritak fra avgifter og miljøperspektivet er grunner til at Norge er blant landene i Europa med flest elbiler. Det er heller ingen hemmelighet at de fleste elbilene finnes i og rundt de store byene.

I de samme byene bor omtrent tre av fire innbyggere i borettslag eller sameier. Det betyr, ifølge Knudsen, at borettslag og sameier må prioritere infrastruktur for elbillading for at vi skal kunne klare overgangen til det fossilfrie samfunnet.

Retten til å kunne lade elbilen sin er nå lovfestet. Det gjelder også i borettslag og sameier.

– Her er det viktig at styrene har en plan. Så lenge det er en eller to som ønsker ladestasjon, går det greit. Utfordringen inntreffer når flere vil installere og bygget ikke har nok strømkapasitet, sier Knudsen, og fortsetter.

– Da er det viktig å investere i ladebokser som snakker sammen og styres etter hvilken bruk av som har prioritet i bygget. På den måten utnyttes tilgjengelig strøm optimalt.

Må bruke energien smartere

Lave strømpriser på grunn av stor tilgang på vannkraft har historisk sett stilt Norge i en særstilling. I årevis har Norge vært et av Europas billigste land når det gjelder strømpriser. Men nå nærmer vi oss Sverige, Danmark og resten av Europa. Og når vannlagrene tømmes på grunn av en tørr og varm sommer blir det knapphet på energi, og da øker strømprisene.

– Skal det koste mindre må vi dusje kortere og skru ned temperaturen i leiligheten. Det er nemlig oppvarming og tappevann som krever mest energi. Men å pålegge beboerne mindre komfort, er ikke lett, sier Knudsen.

Knappheten på strøm er særlig en utfordring når alle skal bruke strømmen samtidig. Typisk mellom kl 7 og 9 da mange dusjer, samtidig som kontorene og fabrikkene skrur på strømmen. For å kompensere for dette kjøper mange borettslag og sameier mer «effekt» via nettleien. På den måten sikrer de at det er nok strøm når behovet er størst. Det betyr at alle kan få dusje i varmt vann mellom kl 7 og 9 om morgenen.

– Det mange styrer ikke er klar over, er at dette koster dem mange tusen kroner ekstra i året på nettleien. Smartere bruk av strøm kan redusere dette vesentlig, sier Knudsen, og fortsetter: – Ved en befaring er det viktig å sjekke hvor mye strøm/effekt som er tilgjengelig. Det er fordi andre energikilder også trenger strøm. Ganske ofte blir strøm en knapp ressurs, for eksempel om borettslaget/sameiet ønsker å installere elbillading eller konvertere fra bioolje til varmepumpe. Det er viktig med gode vurderinger av strømkapasiteten, avslutter Knut Olav Knudsen.

Alternative energikilder i dag

  • Varmepumper finnes i alt fra de små luft-til-luft varmepumpene til større industrielle varmepumper. De henter energien fra en rekke forskjellige kilder.
  • Bergvarme- og jordvarmepumper henter varme fra fjellet/bakken som holder en jevnere temperatur året rundt enn uteluft.
  • Avtrekksvarmepumpe er en type ventilasjonsvarmepumpe som gjenvinner energi fra den brukte luften i hver enkelt leilighet.
  • fjernvarmeanlegg er i praksis et sentralvarmeanlegg som forsyner en bydel eller flere bygg med energi til oppvarming og varmt tappevann.
  • Biofyringsolje er fyringsolje basert på fornybare ressurser.
  • Solenergi får du enten via elektrisitet fra solcellepaneler eller solfangere som varmer opp vann.

Få gratis råd om smarte klima- og energitiltak i borettslag eller sameier