Landstrømanlegget i Moss havn var det første i sitt slag i Oslofjorden da det åpnet i 2019. Det er bare ett av mange tiltak som skal gjøre Moss havn utslippsfri innen 2030.

Tekst: Ruth Astrid Sæter

En havn der de ansatte forflytter seg på elektriske sykler eller i fossilfrie biler, der arbeidsmaskinene går på fossilfritt drivstoff og der skipene kobler seg på landstrøm i stedet for forurensende og lite klimavennlige dieselaggregater når de losses og lastes. Dette er noe av det som skal kjennetegne Moss havn i årene på vei mot 2030, da målet er å ha en utslippsfri havn. Og de er godt i gang, blant annet gjennom programmet «Smart Moss havn». Et program der grønn mobilitet og logistikk har stått i fokus.

Starten på en prosess

I 2019 åpnet Moss havn sitt nye landstrømanlegg. Anlegget kostet seks millioner kroner, og 4,5 av dem kom fra Enova. Anlegget har en kapasitet på 1 million kWh og skal, ut fra dagens anløp, kunne redusere utslippene fra havna med rundt 200 tonn CO₂-ekvivalenter i året. Det må bare tas i bruk først.

– Det er ikke uventet at landstrømanlegget vårt ikke er tatt i bruk ennå. Dette er bare starten på en lengre prosess som helt naturlig kommer til å ta tid, påpeker havnesjef Øystein Høsteland Sundby i Moss havn, før han utdyper:

– Skal rederier – norske så vel som internasjonale – bygge om skipene sine slik at de kan koble seg på et landstrømanlegg når de legger til kai, må de vite at infrastrukturen på land er på plass. Vi som havn må derfor ta det første steget og legge til rette for at ladeinfrastrukturen blir tilgjengelig. Det er det vi har gjort i Moss – som første containerhavn i Oslofjorden. Samtidig vet vi at én havn alene med landstrøm ikke er nok. Et containerskip må kunne koble seg på landstrøm ved flere havner for at det skal lønne seg å gjøre tilpasningen, da det sjelden ligger veldig lenge ved hver havn. Derfor samarbeider vi med andre havner, som Oslo, Drammen, Fredrikstad, Larvik og Kristiansand, for å kartlegge behovet og beregne hvor mye rederiene faktisk kan spare av drivstoff ved å bruke landstrøm når skipene ligger til kai. Jo flere havner som tilbyr landstrøm, desto raskere vil investeringen som rederiene har gjort kunne nedbetales. Flere av de nevnte havner har også nå landstrømanlegg på plass, så det er et spørsmål om tid før de første skipene gjør sine tilpasninger og anleggene tas i bruk.

Integrerer det grønne skiftet

Smart Moss havn-programmet var et treårig program som Moss havn gjennomførte i samarbeid med Smart Innovation Norway, Moss kommune, Universitetet i Sørøst-Norge, Asko og Greencarrier, fra 2017 og ut 2020. Prosjektet har gitt en rekke resultater:

– Landstrømanlegget er ett av tiltakene fra programmet, og det vil altså kunne spare oss for 200 tonn med CO₂-ekvivalenter. Videre har vi koblet Tollboden til fjernvarmenettet, det sparer oss for cirka 30 tonn i året. Vi har fått fossilfrie biler og elsykler inne på havneområdet. Alle disse grepene bidrar direkte til reduserte klimagassutslipp. I tillegg følger andre effekter av overgangen til fossilfri og elektrisk drift: Bedre luftkvalitet i og rundt havna, mindre støy i lokalmiljøet og mindre kødannelse langs riksvei 19, forklarer havnesjefen. Og kanskje vel så viktig:

– Vi har nå gått fra å ha et program der grønn mobilitet sto i fokus, til å få det grønne skiftet som en integrert del av driften vår. I tillegg har vi sett at kulturen blant oss som jobber på havna har endret seg. Vi har fått et skarpere miljøfokus enn vi hadde tidligere. Av seks-sju ansatte som har mer enn ti kilometer reisevei til jobb, er det én som reiser kollektivt – og resten kjører elbil. Det ble et naturlig valg, fordi vi tilbyr både lading og parkering til ansatte som velger en elektrisk løsning. Klarer vi å få de ansatte til å gjøre miljøvennlige valg i hverdagen, får omleggingen vi gjør på havna effekt også utover det geografiske området vårt, mener Øystein H. Sundby. Som legger til at en bonuseffekt er friskere medarbeidere – fordi de i større grad sykler rundt på havneanlegget framfor å kjøre bil.

Fra vei til sjø

Det å få gods over fra vei og trailere til sjø og jernbane, blir sett på som mer effektivt med tanke på å få ned klimagassutslipp. I den forbindelse er Moss havn også involvert i et dronehavnprosjekt, sammen med ASKO og NOAH. Her er tanken at havna skal kunne ta imot selvkjørende, elektriske sjø-droner som kombineres med elektrisk lastebiltransport internt i Mosseregionen – og arbeidet med å etablere en dronehavn er i gang. Allerede neste år vil sjødronene seile over Oslofjorden.

– Det er mange spennende grep vi kan ta nå, og det store Smart havn-prosjektet viser at havner kan gjøre en forskjell, gjennom å drive markedet innen ny teknologi og miljøvennlige tiltak. For Moss havn sin del er jeg dessuten veldig fornøyd med at vi var tidlig ute med landstrømanlegget – og at vi fikk det til en bra pris. Det er en egen motivasjon i det å teste ut ny teknologi og innovative forretningsmodeller også – og vi tenker at dette er med på å virkeliggjøre vår visjon om å være den mest effektive, fleksible og kundeorienterte knutepunkthavna i Oslofjorden, påpeker Øystein H. Sundby, som har et håp til slutt:

– At andre havner følger etter, slik at vi sammen får ned transportrelaterte utslipp.

Moss havn i tall

• Moss havn er en sentral containerhavn i Oslofjorden
• Visjonen er å gjøre det mulig for regionalt næringsliv å flytte gods fra vei til sjø og bane
• 375 785 tonn ble håndtert gjennom Moss havn i 2020
• Havna forvalter 138 mål til kontorer og godsformål
• Havna har en containerkran med løfteevne på 40 tonn, en mobilkran med løfteevne på 100 tonn, to hjullastere, tre arbeidsbåter, tre arbeidsbiler og tre sykler. Bilene og syklene er elektriske.
• Et landstrømanlegg, der containerskip kan koble seg på når de ligger inne til lossing og lasting, ble ferdigstilt i 2019. Det vil kunne bidra med en reduksjon på 200 tonn CO₂-ekvivalenter ved at skipene bruker strøm i stedet for diesel ved landligge.
• Omsetningen i 2020 var på nærmere 34 millioner, med et årsresultat på 2,4 millioner

Hvordan etablere et landstrømanlegg, tips og råd fra havnesjef Øystein Høsteland Sundby i Moss havn:

• Hvor starter man?
• Det er viktig å vite hvilket potensial som ligger i å etablere landstrøm. Det handler om å kjenne til hvilket energiforbruk som gjelder for de skipene som anløper havna. Dette er grunnlag som trengs for å kunne analysere potensialet for anlegget, men enda viktigere for å dimensjonere anlegget.
• Hvem skal man samarbeide med?
• Når det gjelder landstrøm, er rederier og kunder de viktigste aktørene å samarbeide med. De vil være de fremtidige brukerne og kan komme med nødvendige innspill. Når det er sagt, vil også lokalt og regionalt næringsliv kunne bidra godt med kompetanse. Som både nåværende og fremtidige kunder av rederier kan de etterspørre skip som bruker landstrømanlegg.
• Hvordan finansiere landstrømutbygging?
• Det finnes støtteordninger fra det offentlige som er nødvendige på det stadiet vi er på nå for å gjennomføre denne type investeringer.
• Hva blir neste steg?
• Vi er i gang i et samarbeid med de andre Oslofjordhavnene for å motivere rederier til å gjøre sin del av investeringen, og ikke minst bidra med erfaringer til de havnene som nå gjør investeringer. Jo bedre nettverk på land, desto større effekt får rederiene av de investeringer de må gjøre om bord.