For sjette år på rad ble årets beste kommunale klimatiltak i Østfold kåret. Utdelingen fant sted på Bamsrudlåven i Mysen den 21. mars, og innovativ og kreativ tenking sikret Aremark kommune Klima Østfold-prisen 2023.

Som tidligere år har det blitt avholdt en åpen nominasjonsrunde før juryen velger én vinner blant Klima Østfold-kommunene. Juryen består av daglig leder i Klimapartnere Viken, Statsforvalterens direktør for klima og miljø, og leder av Klima Østfold.

Ordfører Håkon Tolsby var en stolt mann etter at Aremark kommune ble utropt som vinner.

– Aremark går foran og viser vei med sin satsing på rehabilitering. Gjenbruk av bygninger er bærekraftig og sirkulærøkonomi i praksis, sier Tolsby.

Aremark kommunale barnehage. Foto: Anders Svendsen

Juryens begrunnelse: 

I Klima Østfold-samarbeidet er det 12 forskjellige kommuner, som alle har ulik størrelse og ulike muligheter for hvordan de kan bidra for å kutte utslipp. Men det som er viktig å huske er at alle bidrag er like viktige i klimakampen om vi skal nå Paris-målene.

Aremark kommune har jobbet svært helhetlig med temaet og tiltaket har en fantastisk overføringsverdi. Kommunen går foran som et flott forbilde, tenker annerledes og ser innovative løsninger. Ved å rehabilitere bygg i stedet for å rive og bygge nytt så er Aremark kommune med å ta store skritt i retning lavutslippssamfunnet.

Det er viktig å huske at alle monner drar, og at det er mange lavt hengende frukter vi må benytte oss av. Spesielt med tanke på sirkulær økonomi så er det viktig at vi benytter oss av arealer som allerede har blitt brukt og bygninger som allerede står. Juryen er spesielt imponert over Aremark kommune sitt mot til å stå imot presset til å bygge nytt.

Med prisen i hånd (fra venstre): Stine Torjusen Nygaard (daglig leder av Klimapartnere Viken), Håkon Tolsby (ordfører Aremark), Frida Elstad (Koordinator Klima Østfold), og René Rafshol (ordfører Råde samt leder av Klima Østfold).

Om prisen:
I evalueringen blir nominasjonen vurdert på blant annet disse kriteriene:

• Tiltak som kutter direkte klimagassutslipp og/eller som bidrar til en langsiktig omstilling til lavutslippssamfunnet. For eksempel tilrettelegging av infrastruktur, produksjon av fornybar energi, effektivisering/reduksjon av ressursbruk, sirkulærøkonomi.
• Tiltaket bør ha stor eksempel- og overføringsverdi.

Det kan være tiltak som er gjennomført av kommunale virksomheter alene, eller rettet mot/i samarbeid med næringsliv, inkludert primærnæringene, befolkning eller organisasjoner.

Om Klima Østfold-samarbeidet:
Klima Østfold er et samarbeid mellom kommuner i Østfoldregionen, Viken fylkeskommune og Statsforvalteren i Oslo og Viken om innsatsen for å begrense klimaendringene. Vi gjennomfører tiltak, bevisstgjør, engasjerer og tilrettelegger slik at alle kan bidra: Det offentlige, næringsliv og innbyggere.

Disse var nominert til Klima Østfold-prisen 2023:

Aremark kommune: Rehabilitering av Aremark kommunale barnehage

Aremark kommune vedtok i 2019 FNs bærekraftsmål og stadfestet også da en videreføring av en lang tradisjon med ønske om å drifte kommunen mest mulig klimanøytralt. Aremark kommune har derfor valgt å rehabilitere offentlige bygg i stedet for å rive og bygge nytt. I 2021 åpnet Aremark kommune den rehabiliterte barnehagen, som i sin tid ble bygget i 1990. Kommunen engasjerte arkitekter fra byrået «Plus Arkitektur»  som fikk ansvaret for å finne gode klimavennlig og bærekraftig løsninger for å rehabilitere. Barnehagen er kledd med miljøriktig kortreist kledning i osp, som krever lite vedlikehold. Trærne er hugget i Aremark, og materialene er levert av en loka produsent. Den gamle taksteinen er beholdt, mens dører og vinduer er skiftet ut. Barnehagen er tilknyttet kommunens fjernvarmeanlegg som fyres med skogflis fra nærområdet.

Halden kommune: Energismarte løsninger i byggeprosjekter og drift

Grunnet stigende strømpriser så har det blitt et stort fokus på å redusere kostnadene til energi i kommunale bygg. Halden kommunes eiendomsavdeling har de siste årene gjennomført flere prosjekter med nybygg og ombygging (samt har et par prosjekter som er under planlegging/i gjennomføringsfasen) hvor kommunen har et stort fokus på energismarte løsninger og jobber jevnt med ENØK-tiltak.

Eksempler på gode tiltak kommunen har satt i gang: fjernvarme fra kommunalt renseanlegg til administrasjonsbygg i sentrum; ny brannstasjon bygges med solceller; ombygging av helsehuset med varmeløsning o.l. Tiltakene har vist seg å ha gode resultater, for eksempel så har energibruken i kommunale bygg blitt redusert med 12,5% fra 2021 til 2022 (fra 22 800 MWh til 19 900 MWh). I tillegg har kommunen merket at med disse tiltakene så øker ambisjonene til klima- og energitiltak i byggeprosjekter.

Rakkestad kommune: Offensivt landbruk i grønne kommuner

Prosjektet «Offensivt landbruk i grønne kommuner» hadde oppstart januar 2023 og driftes av Rakkestad næringsråd sammen med Rakkestad kommune, Marker kommune og Aremark kommune. Prosjektet ønsker å rette søkelys på jordbiologi, og formidle kunnskap om jordhelse og næringstilgang til bønder rundt i området via en serie lavterskeltilbud.

Prosjektet ønsker blant annet å gi teoretisk innføring for bedre jordhelse og hvorfor god jordhelse er lønnsomt; gi opplæring i spadediagnose av jord, og etablere nettverk av bønder som kan støtte hverandre i utprøving av jordhelsefremmende tiltak o.l. Det er planlagt at prosjektet går ut 2025, og det skal utarbeides maler og tilgjengeliggjøres materiale til andre kommuner slik at flere kan lære å praktisere god jordhelse.

NORSUS, NCCE & Fredrikstad kommune: Sirkulærøkonomi i praksis på Øra industriområde i Fredrikstad

Ved industriparken på Øra i Fredrikstad er det de siste 25 årene blitt utviklet et tett samarbeid mellom bedriftene, kommunen og akademia for å tilrettelegge industrielle symbiose. Siden 2018 har Norsk Institutt for bærekraftsforskning (NORSUS), med støtte fra Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NCCE), jobbet med prosjektet «Bærekraftig innovasjon gjennom industriell symbiose». Prosjektet har til sammen 11 partnere, blant annet Fredrikstad kommune.

Gjennom prosjektet har alle ressursstrømmer som går inn og ut av Øra industripark blitt kartlagt, og klimapåvirkningen til disse ressursstrømmene har blitt beregnet. Ressurskartleggingen som har vært gjort, avdekket at produksjonsbedriftene på Øra i 2018 genererte ca. 420.000 tonn biprodukter og avfallsressurser for videre behandling/bruk. Målet til prosjektet har vært en bedre ressursutnyttelse og at virksomhetene samlet skal forbedre sine klimapresentasjoner gjennom økt samhandling.