Skip links

Tilbyr anleggsbransjen å teste fossilfrie maskiner og kjøretøyer

Share

– Målet med prosjektet er å senke terskelen for å ta i bruk fossilfrie maskiner i kommuner, fylkeskommuner samt bedrifter som har oppdrag for disse, sier prosjektleder Gabriel Wergeland Krog i Østfold fylkeskommune.

Saken er skrevet av Ole Billing Hansen, Park & anlegg.

– Ved å la brukerne prøve maskiner og redskaper gratis i en periode, håper vi at enda flere vil erfare fordelene og dermed investerer i slikt utstyr.

Wergeland Krog legger til at prosjektet samtidig bidrar til å øke kunnskapen om batteridrift og om maskiner som går på biogass eller hydrogen. Dersom man lykkes med dette prosjektet, noe alt tyder på, er det et viktig bidrag til å gjøre anleggsbransjen mer miljøvennlig.

Klimasatsing 

Prosjektet var i utgangspunktet treårig med oppstart i januar 2017. Det er nylig vedtatt å forlenge prosjektperioden med to år, slik at det i hvert fall vil vare ut 2021. Prosjektlederen forteller at prosjektet omfatter seks fylker i Oslofjord-området: De tre Viken- fylkene Østfold, Akershus og Buskerud, samt Oslo, Vestfold og Telemark. Prosjektet er knyttet til interreg-prosjektet «Fossilfri grenseregion 2030 – Fyrbodal, Østfold og Follo» i EU, men er i hovedsak finansiert av Klimasats-programmet i regi av Miljødirektoratet.

Gratis utlån
-I prosjektet tilbyr vi lastebiler og maskiner for utlån i en to- til fireukers periode. Alle de 92 kommunene i de deltakende fylkene kan låne maskiner og utstyr, sier Wergeland Krog.

– Dessuten får videregående skoler samt bedrifter som utfører oppdrag for det offentlige, samme tilbud. Vi sørger for å frakte utstyret til låntakeren, står for service og betaler forsikringene. Låntaker har en egenandel ved en eventuell skade som utløser forsikring, men i løpet av 2,5 år har vi ikke opplevd en eneste skadesak.

Utstyret skal være rengjort og fulladet når det blir returnert etter låneperioden. – Det eneste litt tidkrevende vi stiller krav om som motytelse for gratislånet, er at de som låner utstyret, skriver en rapport om hvordan de synes den aktuelle maskinen eller utstyrspakken har fungert til arbeidsoppgavene den blir brukt til.

Prosjektlederen har utarbeidet en momentliste til hjelp for dem som skal skrive rapporten.

Rapporteringen er viktig, ikke minst for maskinprodusenter og -importører. Tilbakemeldingene kan bidra til at produktene blir forbedret og enda mer brukervennlige.

Klikk for stort bilde

Denne lille elektriske varebilen fra den franske produsenten Goupil har vært svært populær.

Gartnerpakker
Ett av tilbudene fra prosjektet som bør være av stor interesse for anleggsgartnere, er de såkalte gartnerpakkene. De fire utstyrspakkene består av batteridrevne redskaper til anleggsgartnervirksomhet fra henholdsvis Husqvarna, Stihl, Makita og nykommeren EGO Power +. Prosjektlederen framhever en nyhet fra sistnevnte produsent, som er kinesisk; en gressklipper som kan kjøres nærmest kontinuerlig om man har to batteripakker. Et fulladet batteri varer i 55 minutter, og med maskinen følger en hurtiglader som lader et tilsvarende batteri på samme tid. Dermed trenger klipperen bare en stans for skifte av batterier. Hittil har batterikapasiteten og dermed drifts- tiden vært en flaskehals for å ta i bruk større, batteridrevne gressklippere i parkskjøtselen.

– Jeg har fått mange positive tilbakemeldinger på disse utstyrspakkene beregnet på anleggsgartnere, sier Wergeland Krog. – Særlig det at de stillegående redskapene kan brukes på tider og steder hvor det ikke er aktuelt å bruke støyende, bensindrevet utstyr.

Prosjektlederen nevner Oslo sporveier som nå rydder kratt med motorsag langs linjene om natten når det er liten trafikk, og gartnere som kan utføre skjøtsel på gravplasser uten å forstyrre omgivelsene. For brukerne er det en stor fordel å slippe eksos, og uerfarne sommerhjelper slipper instruksjon om hvordan bensin- motorer fungerer. En batteripakke plassert på ryggen gir dessuten brukerne ergonomiske fordeler.

Utstyrspakken er omfattende, men ett redskap prosjektlederen savner i gartnerpakken, er en batteridrevet greinsaks.

Gunstige leieavtaler
Wergeland Krog opplyste under Park- og Anleggmessen i november i fjor at prosjektet hittil har hatt 75 utlån av maskiner og redskaper, og antallet er økende.

– Prosjektet kjøper inn eller leier maskinene og utstyret vi tilbyr. Gartnerpakkene er kjøpt inn og vil bli solgt når prosjektperioden er omme. Vi har derimot ikke økonomi til å kjøpe inn dyre maskiner, så for disse inngår vi ettårige leieavtaler med importørene. Avtalene er gunstige, for maskinleverandørene er selvsagt interessert i at flest mulig får prøve de maskinene de lanserer.

Satser på el-maskiner
Wergeland Krog besøkte i april Bauma, verdens største maskinutstilling. Blant 3700 utstillere og 650.000 besøkende var han mest interessert i å se hva produsentene kan tilby av maskiner drevet av batteristrøm eller biogass.

– Utviklingen går fort, så det skjer mye innen elektrifisering i maskinbransjen. Mitt inntrykk er at nesten alle større og mindre maskinprodusenter har noe på gang. For eksempel har Volvo som mål å lansere ti nye el-drevne maskiner innen 2025. Blant de første er hjullasterserien L20-28 som går opp til 5,5 tonn, mens gravemaskinen EC 15-27 har størrelser opp til tre tonn. JCB har en to tonns gravemaskin, mens PON Equipment Norge nå lanserer en Caterpillar 25 tonns maskin med hurtiglader. Den kan grave nærmest kontinuerlig.

Det neste det jobbes med, er åtte og ti tonns gravemaskiner. Nasta AS utvikler også elektriske gravemaskiner i flere størrelser. Både Wacker Neuson og Bobcat tilbyr dessuten gravemaskiner i segmentet 1-2 tonn. Men dersom elektriske maskiner skal få større gjennomslag, må etterspørselen øke, slik at produksjonsvolumet tar seg opp og prisene kan gå ned.

Klikk for stort bilde

Prosjektet Test av fossilfrie maskiner og kjøretøy har i sommer lånt ut en 25 tonns helelektrisk gravemaskin til entreprenøren som bygger politiets nye beredskapssenter på Sofiemyr.

Flytende biogass til lastebiler
– Vi ønsker å satse mer på maskiner og lastebiler drevet på biogass og søker aktivt etter flere og større slike, sier Wergeland Krog. – Etter sommeren får vi levert en 410 Hk lastebil på leie fra Scania Norge. Den kjører på komprimert biogass (CBG), ettersom det er flest slike stasjoner i vårt prosjektområde.

Også innen lastebilbransjen foregår det nemlig en utvikling mot fossilfrie alternativer. Store lastebiler fra Scania, Volvo og Iveco blir nå levert i utgaver som bruker komprimert og flytende biogass (LBG) som drivstoff. Den største utfordringen er at det er svært få fyllestasjoner for slikt drivstoff. Men prosjektlederen forteller at vi har verdens største anlegg for flytende biogass her i landet, et anlegg som startet opp i Skogn i 2017. Der blir biogassen framstilt fra trefiberavfall fra anlegget til Norske Skog og slakteavfall fra fiskeoppdrettsanlegg. Den består av 98 prosent metan. – Tidligere var effekten av motorer drevet på biogass mindre enn alternativet, som er diesel. Men nyutviklede motorer på CBG og LBG er fullt på høyde med effekt og dreiemoment i dieselmotorer. Det er også viktig å huske på at man ved framstilling av biogass tar vare på restproduktene, blant annet fosfor og andre næringsstoffer, som jo kan bli begrensende faktorer i jordbruksproduksjonen i framtiden.

Krav fra oppdragsgivere
Gabriel Wergeland Krog forteller at han har vært opptatt av miljø og teknologi i de fleste jobbene han har hatt. Blant annet arbeidet han for Think, den norskutviklede elektriske bilen, i noen år. Som vi vet, ble den kjøpt opp av Ford og avviklet etter noen år. Nå er det andre elektriske biler som dominerer kollektivfeltene i rushtiden morgen og ettermiddag.

– Jeg har stor tro på at både transport- og anleggssektoren etter hvert blir nærmest fossilfri. Men det krever nok at oppdragsgivere stiller krav. At Oslo kommune krever fossilfri anleggsvirksomhet i prosjektene har fungert som en pådriver for bransjen. Det utslippsfrie anlegget i Olav Vs gate er ett eksempel på hva som er mulig å få til med de maskinene og det utstyret vi har i dag. Mitt tips er at om noen år vil dette være nærmest standard i mange byggeprosjekter, konkluderer den miljøbevisste prosjektlederen.