Hvorfor biokull lurer du kanskje på? I Amazonas har man funnet svart, fin skogsjord; Terra Preta-jord. Denne inneholder ca. ni prosent karbon, med svært stabil karbonlagring, mens vanlig landbruksjord inneholder rundt 3-5 prosent.
Terra Preta-jord er menneskeskapt og inneholder organisk materiale, kompostmaterialer fra matavfall, terrakottapotte-skår fra tiden før Colombus – og den inneholder kullrester. Denne jorden er også svært fruktbar, og har ikke behov for tilskudd med gjødsel. Dette forsøker man å gjenskape og i dag testes biokull for bruk i landbruket, for mer stabil karbonlagring, bedre plantehelse, større avlinger, rikt mikroliv og en mer robust jord. Denne jorden er også svært fruktbar, og har ikke behov for tilskudd med gjødsel.
Biokull lages ved å utsette biomasse, som rene plante- og trerester, for høy varme med lite oksygen – en prosess kalt pyrolyse. Biokull gir nemlig næringsrik og fruktbar jord, og kan gi stabil karbonlagring. Biokull med sin porøse struktur kan fungere som en jordforbedrer: det kan holde på vann og næringsstoffer, og kan derfor bidra til at mindre næringsstoffer utvaskes ved mye regn. I tillegg til å være et ypperlig bosted for mikroorganismer.
Kompost kan være problematisk med tanke på innhold av tungmetaller og medisinrester. Det interessante er at biokull har en evne til å binde til seg tungmetaller og organiske miljøgifter, og bidrar til at plantene ikke tar opp de giftige stoffene. Kanskje har vi en match made in heaven?
På Bioforsk, nå NIBIO, har de gjort forsøk for å undersøke om biokull kunne redusere plantenes opptak av tungmetaller i jorda. De fant en reduksjon i opptak av kadmium på 87 prosent i svært forurenset jord, i tillegg til redusert opptak av andre tungmetaller.