Skip links

Hva er matsvinn?

Matsvinn refererer til mat som kunne ha blitt spist, men som blir kastet. Dette skjer på ulike stadier i matkjeden, fra produksjon til forbruk. La oss se nærmere på de forskjellige stadiene:

  1. Produksjon og bearbeiding: Under produksjon og bearbeiding kan mat gå tapt på grunn av feil i produksjonslinjen, overproduksjon, eller fordi den ikke oppfyller kvalitetsstandardene. For eksempel kan frukt og grønnsaker bli kastet fordi de ikke ser perfekte ut, selv om de er fullt spiselige.
  2. Distribusjon og detaljhandel: I distribusjonsfasen kan mat gå tapt på grunn av ineffektiv logistikk eller feil i forsyningskjeden. Mat kan bli sittende fast i lagre eller bli forsinket under transport, noe som kan føre til at den blir dårlig før den når butikkene. Butikker kan også kaste mat som nærmer seg utløpsdatoen.
  3. Forbrukerleddet: Den største delen av matsvinnet skjer i husholdningene. Mat blir kastet fordi den går ut på dato, ser ikke perfekt ut, eller blir glemt i kjøleskapet. Forbrukere kan også kaste matrester som kunne ha blitt spist.

Hvorfor er matsvinn et problem?

Matsvinn er et stort problem av flere grunner:

  • Ressurssløsing: Produksjon av mat krever betydelige ressurser som vann, energi og arbeidskraft. Når mat kastes, sløses disse ressursene bort.
  • Klimapåvirkning: Matsvinn bidrar til klimagassutslipp. Når mat brytes ned på søppelfyllinger, produserer det metan, en kraftig klimagass.
  • Økonomisk tap: Matsvinn representerer et økonomisk tap for både produsenter, forhandlere og forbrukere. Det koster penger å produsere, transportere og kaste mat som ikke blir spist.

Tiltak for å redusere matsvinn

Det er mange tiltak som kan bidra til å redusere matsvinn:

  • Planlegging: Planlegg måltidene og kjøp bare det du trenger.
  • Oppbevaring: Oppbevar maten riktig for å forlenge holdbarheten.
  • Kreativ bruk av rester: Bruk rester til å lage nye måltider.
  • Bevissthet: Øk bevisstheten om matsvinn og dets konsekvenser.

Norge har satt seg mål om å halvere matsvinnet innen 2030, i tråd med FNs bærekraftsmål. Dette innebærer samarbeid mellom myndigheter, næringsliv og forbrukere for å redusere matsvinn gjennom hele verdikjeden.