Skip links

Kontakt oss

Marker kommune: Miljøvennlig barnehage i massivtre

Tekst: Ruth Astrid Sæter

Da Marker skulle bygge ny barnehage i Ørje, kom ambisjonen om en tydelig miljøprofil raskt på plass. Og det er langt mer enn omfattende bruk av massivtre som gjør Trollhaugen barnehage miljøvennlig.

– Dette er drømmeslottet vårt. Det sa jeg da vi flyttet inn her i november 2020, og jeg holder fortsatt på den påstanden, forteller Tove Skubberud Wang. Hun var virksomhetsleder da Trollhaugen barnehage, Marker kommunes nyeste og mest miljøvennlige barnehage, ble bygget. Trollhaugen er faktisk den første barnehagen i kommunal regi som er bygget som nettopp barnehage. Den tidligere barnehagen, Grimsby, holdt til i et gammelt skolebygg fra 1960-tallet. Nå, derimot, boltrer barna seg i et bygg som er tilpasset akkurat dem og deres behov.

Praktisk og lydvennlig

«Med stjerner i øya og skrubbsår på knea». Det er visjonen til Trollhaugen, som ligger sentralt plassert i Ørje sentrum, rett ved Marker idrettspark. Barnehagen har fem avdelinger – alle med trollaktige navn, selvfølgelig (Sjarmtroll, Rocketroll, Lykketroll, Bustetroll og Småtroll) – og kan romme nærmere 80 barn. Ifølge tidligere virksomhetsleder Skubberud Wang trives både barn og voksne i det nye bygget:

– Det er en helt fantastisk opplevelse å være inne i bygget. Det har en lun og god atmosfære, takket være massivtreet som barnehagen er bygget i. Lydmessig er det også helt spesielt – det er nesten lydtett og man blir ikke forstyrret av bråk fra naboavdelingene. Det gjør det mer behagelig for både barn og voksne. Og så er hele barnehagen praktisk innrettet. Avdelingene har egne innganger, egne vasker og egne toaletter – noe som hjalp oss veldig under koronaen. Om det oppsto smitte i én avdeling, kunne likevel de andre ha åpent fordi avdelingene lett kan holdes adskilt fra hverandre, påpeker hun.

Ekstern prosjektledelse

Fra det politiske vedtaket om å bygge ny barnehage ble fattet i 2016, tok det fire år før den var innflyttingsklar. Gjennom hele prosessen hadde kommunen en ekstern prosjektleder, noe virksomhetsleder for teknikk, plan og miljø i Marker, Ann-Mari Nylund, beskriver som en viktig suksessfaktor. Ikke bare for å sikre en tydelig miljøprofil for bygget, men også for å sørge for god framdrift i prosjektet:

– Helt i starten av prosjektet var det en administrativ styringsgruppe som sto for framdriften. Jeg begynte i Marker i mai 2017 og så raskt at vi måtte ha en ekstern prosjektleder. Marker er en liten kommune, og vi som er ansatt driver med drift og forvaltning, ikke med prosjektledelse av store investeringer. Så for å sikre oss den beste spisskompetansen og en prosjektleder som vet hva som trengs for å bygge klima- og energivennlig, lyste vi ut en anbudskonkurranse på prosjektledelse for den nye barnehagen. Sweco ble tildelt oppdraget, og vi fikk en god prosjektleder derfra. I tillegg hadde vi dyktige arkitekter og en bra entreprenør på prosjektet. Det ble også lagt vekt på god brukermedvirkning allerede i forprosjektet, forteller Nylund.

Smarte grep

Mer om medvirkningen senere – først skal vi se nærmere på miljøprofilen til prosjektet. Allerede fra starten av var både politisk ledelse og administrasjon i Marker enige om at det skulle settes tydelige miljømål for hele livsløpet til den nye barnehagen – fra byggeprosess via drift til avhending. Massivtre kom tidlig på banen, blant annet fordi daværende ordfører i Marker, Kjersti Nythe Nilsen, hadde sluttet seg til initiativet «Ordførere for tre» – et mobiliseringsarbeid initiert av Rakkestad kommune og fylkeskommunen.

I starten av prosjektet diskuterte man mulige miljøsertifiseringsordninger, og det ble gjort en grundig vurdering av energi- og miljøløsninger for bygget. Med utgangspunkt i prosjektets budsjettramme, valgte man å gå for passivhusstandard – og fulgte samtidig flere av BREEAM-kravene under byggingen.

Her kan du lese om noen av grepene som ble tatt innenfor spesifikke kategorier for byggingen av Trollhaugen barnehage:

Materialer

Materialene skulle være fri for helse- og miljøskadelige stoffer og samtidig ha lang levetid. Trevirke skulle prioriteres, og massivtre ble valgt som hovedmateriale til veggene i bygget. Moduler av massivtre bidro til mindre avfall og støv i byggeperioden. Der det var behov for stål og betong, ble det brukt resirkulert stål og lavkarbonbetong. Det var også et krav til dokumentasjon på at materialene var produsert på en bærekraftig og etisk forsvarlig måte.

Ifølge beregninger fra UnionConsult ga disse materialvalgene en reduksjon i klimagassutslipp på 29 prosent i forhold til et konvensjonelt referansebygg.

Transport/mobilitet

Selve plasseringen av barnehagen i Ørje sentrum (og ikke tre-fire kilometer utenfor), gjør at barna kan leveres og hentes til fots eller på sykkel. Dermed blir det mindre biltrafikk inn og ut av barnehagens område, noe som i tillegg til reduserte klimagassutslipp også øker trafikksikkerheten.

Elbilladere utenfor barnehagen skal gjøre det mer attraktivt å bruke elbil fremfor konvensjonell bensin- eller dieselbil. Laderne er tilgjengelige for alle, inkludert dem som for eksempel skal til idrettsanlegget rett ved barnehagen.

Energi og klima

Barnehagen har et energieffektivt oppvarmingssystem basert på bergvarme. Det ble lagt til rette for at man på sikt kunne etablere et solcelleanlegg med tilhørende batteribanksystem, slik at eventuell overskuddsenergi skal kunne lagres til senere bruk.

Det er et mål å bruke så lite energi som mulig i barnehagebyggets levetid, så både belysning og ventilasjonsanlegg styres etter bruken av bygget. Også gjennom byggeperioden var energiforbruket i fokus. Dieseldrevne byggtørkere, for eksempel, var ikke aktuelt på grunn av klimagassutslippene de ga.

Avfall

I byggeprosjektet ble det satt krav til maksimalt 25 kg med byggeavfall per kvadratmeter – og et mål om at 80 prosent av avfallet skulle kildesorteres. Dette ble overoppfylt, da fasiten i etterkant viste rundt 95 prosent kildesortering.

Naturbevaring og artsmangfold

Uteområdet har også nytt godt av miljøprofilen til barnehageprosjektet. Trollhaugen er bygget i et gammelt sandtak, og her fantes tidligere både svart- og rødlistede arter. Det ble derfor ryddet godt i forkant av byggestart, for å fjerne og hindre spredning av svartlistede arter – som for eksempel kjempesøtgras. Og samtidig legge til rette for å bevare rødlistede arter, som planten Drøbakbakkestjerne og fuglen sandsvale.

En gammel dam ned mot Ørje-elva skal bidra til overvannshåndtering.

Medvirkning som virker

Både Skubberud Wang og Nylund er enige om at brukermedvirkningen i prosjektet har vært bra:

– Det fine med brukermedvirkning er at vi alle kunne komme med ønsker. Med en bredt sammensatt brukergruppe fikk vi synliggjort at ulike grupper ønsket ulike ting – som for eksempel at vi som jobber der kunne ha behov for lydmatter på gulvet som også var gode å gå på, mens renholder ønsket seg overflater som var enkle å vaske. Dermed var det lettere å forstå at ikke alle kunne få det de ønsket, påpeker Tove Skubberud Wang. Hun blir supplert av Ann-Mari Nylund:

– Arkitektene tok imot alle innspill, enten de kom fra ledelsen i barnehagen, renholdere, drift og vedlikehold, tillitsvalgt og verneombud, foreldre, kommunelege eller miljørettet helsevern. Så ble det tatt noen endelige valg, der blant annet miljøhensyn veide ekstra tungt.

Alt i alt er den tidligere lederen for barnehagen veldig fornøyd med både prosess og resultat – og Trollhaugen barnehage tar gjerne imot flere barn:

– Barnehagen startet med fire avdelinger, og åpnet i løpet av første driftsår den femte avdelingen. Men det er fortsatt plass til flere barn. Det er jo et håp at ny barnehage og etter hvert ny skole i kommunen skal stimulere yngre familier med barn til å ville bosette seg og bli i Marker, avslutter Tove Skubberud Wang.

Slik lyktes Marker:

  • Et tydelig politisk vedtak fra 2017, som tar ansvar for helheten ved miljøvennlig byggeri: «Ved bygging (…) vil det imidlertid også være viktig å ta de nødvendige miljøhensyn og benytte seg av ny teknologi, slik at det ikke utelukkende vil være et mål å redusere kostnadene ved investering mest mulig, men se dette i en større sammenheng og over byggets hele livslengde.»
  • Eksterne midler. Marker søkte om – og fikk innvilget – Klimasatsmidler til en mulighetsstudie som tok for seg mulige energi- og miljøløsninger i barnehageprosjektet. Denne studien la grunnlaget for hele prosjektet og en egen miljøoppfølgingsplan.

Kommunen søkte i tillegg om å få dekket ekstra kostnader til bruk av massivtre, men dette ble avslått fordi Miljødirektoratet mente massivtre ikke ville medføre store ekstrakostnader. Dette samsvarte da også med tilbudene kommunen fikk – prisen for massivtre var lik prisen for et konvensjonelt bygg. Med andre ord: Barnehagen ble ikke dyrere med massivtre.

  • En dedikert prosjektleder. Marker fikk gjennom anbudskonkurranse inn en ekstern prosjektleder, som hadde den erfaringen, kompetansen og kapasiteten som kommunen selv manglet for å gjennomføre byggeprosjektet. For mange kommuner er dette et særlig klokt grep, som gir rom for at kommunens ansatte kan fortsette med sitt forvaltningsarbeid og samtidig holdes løpende orientert om fremdriften i byggeprosjektet.
  • Tidlig brukermedvirkning. Det å hente inn innspill fra alle brukergrupper allerede tidlig i prosjektet, er viktig. En dialog mellom alle brukere bidrar til større forståelse for hensynene som må tas og for de endelige beslutningene i prosjektet.

Fakta:

Trollhaugen barnehage

  • Tatt i bruk november 2020
  • Plass til ca 80 barn
  • Fem avdelinger
  • Bygningsareal: 1300 kvadratmeter
  • Budsjett for bygging: 60 millioner kroner

Nyttige vedlegg:

 

Alle foto: Tove Skubberud Wang