Når Klima Østfold nå publiserer en film som viser hvordan tilfluktsrom kan brukes i fredstid, handler det om mer enn informasjon. Det handler om beredskap, samfunnsøkonomi, og om å bruke eksisterende ressurser smartere. I anledning totalforsvarets år, er det på tide å rette søkelys på tilfluktsrom. Når Østfold samtidig er det fylket med dårligst dekning av idrettsanlegg (etter Oslo), kan man tenke seg å benytte tilfluktsrom til idretts- og kulturaktiviteter?
E trygghet vi har glemt litt for fort
Tilfluktsrommene ble i sin tid bygget for å beskytte befolkningen mot krigshandlinger. I Norge finnes det rundt 19 000 private tilfluktsrom og cirka 600 offentlige, med en samlet kapasitet på rundt 2,5 millioner personer, mindre enn halvparten av befolkningen (sivilforsvaret.no).
Selv om den opprinnelige funksjonen er knyttet til krigssituasjoner, gir tilfluktsrom også en kritisk trygghet i en rekke sivile kriser, som naturkatastrofer, strømbrudd, eksplosjoner og større ulykker. De er konstruert for å tåle trykkbølger, rystelser, brann, splinter og farlige gasser (rcat.no).
I en tid der både den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa og klimaendringer gir økt risiko for uforutsette hendelser, understreker flere nasjonale fagmiljøer at tilfluktsrom igjen må ses som et sentralt beredskapstiltak (tilfluktsrom.no).
Nytten av å bruke tilfluktsrom i fredstid
I dag brukes mange tilfluktsrom som lager, boder eller tekniske rom. Det er lovlig – men bare dersom rommet kan klargjøres som tilfluktsrom innen 72 timer, og beskyttelsesevnen ikke svekkes (arntzen.no).
Bruk i fredstid har flere fordeler:
- Jevnlig bruk sikrer teknisk kvalitet
Tilfluktsrom kan sammenlignes med en beredskapsressurs som trenger “service”. Ventilasjon, dører, nødutganger, pakninger og teknisk utstyr svekkes over tid dersom rommene står brakk. Regelmessig bruk og jevnlig aktivitet gjør at feil oppdages tidlig – før en krise oppstår.
- Kjennskap til rommene gir økt trygghet
Befolkningen må vite hvor tilfluktsrommene er, hvordan de fungerer, og hva man gjør under en krise. Å bruke rommene som flerbruksarealer, møteplasser eller øvingslokaler i fredstid senker terskelen for å finne fram når det virkelig gjelder.
- De er allerede betalt for, og bør brukes
Tilfluktsrom er store offentlige og private investeringer. I flere tiår kunne utbyggere betale seg fri fra å bygge rom, gjennom en frikjøpsordning der midlene skulle gå til offentlige tilfluktsrom. Likevel har kapasiteten i dag store mangler, og rom som allerede eksisterer bør derfor brukes og vedlikeholdes aktivt.
Behovet for nye tilfluktsrom
Norge har lenge hatt lav dekning sammenlignet med landene rundt oss. Danmark har rundt 70 % dekning, Sverige 80 %, Finland 90 % – mens Norge har kun 45 %. [tilfluktsrom.no]
Etterslepet skyldes blant annet at plikten til å bygge nye tilfluktsrom ble satt på pause i 1998. Nå peker både Totalberedskapsmeldingen og flere fagmiljøer på at denne byggestoppen må oppheves, og at nye bygg igjen må inkludere tilfluktsrom.
Kommuner som har kartlagt egne tilfluktsrom, som Bærum kommune, rapporterer om omfattende oppgraderingsbehov og mangel på kompetanse, noe som understreker at fremtidens beredskap krever både nye rom og bedre vedlikehold av de eksisterende.
Bærekraftperspektivet, et argument som treffer bredt
Bruken av tilfluktsrom i fredstid handler også om bærekraft, både miljømessig, sosialt og økonomisk:
- Miljømessig bærekraft
Gjenbruk av infrastruktur er alltid mer bærekraftig enn nybygging. Å ta eksisterende betongkonstruksjoner i bruk reduserer behovet for energikrevende nybygg og gir et lavere klimafotavtrykk. Moderne oppgraderinger, som ventilasjon og tetningsarbeid, kan nå gjøres med energieffektive løsninger. [norfo.no]
- Sosial bærekraft
Tilfluktsrom representerer et fellesskapsgode – et rom som sikrer liv og trygghet for alle, uavhengig av bakgrunn, bosted eller økonomi. I en urolig tid skaper felles trygghet sosial sammenhengskraft.
- Økonomisk bærekraft
Det er langt billigere å vedlikeholde og bruke eksisterende rom enn å bygge nye fra bunnen av. Et systematisk fokus på vedlikehold i fredstid gjør at staten og kommunene kan spre kostnadene over tid, i stedet for å måtte håndtere store og akutte investeringer når en krise først oppstår. [norskeiendom.org]
Et felles ansvar, og en mulighet for Østfold
Filmen Klima Østfold nå publiserer, viser ikke bare hvordan tilfluktsrom brukes i fredstid, den viser hvorfor det er viktig. Det handler om kunnskap, forberedelse og trygghet. Det handler om å bruke de ressursene vi allerede har, og å forberede oss på en fremtid der sivile beskyttelsestiltak igjen blir en viktig del av samfunnets robusthet. Ved å ta tilfluktsrommene i aktiv bruk sørger vi for at de fungerer, både som beredskapstiltak og som bærekraftige, samfunnsbyggende rom i fredstid.
