Hvordan kan hestemøkk bli en ressurs, og ikke et problem?

Det spørsmålet stod i sentrum da rundt tretti aktører fra hestenæringen, landbrukskontorer og kommunal forvaltning møttes på Kalnes videregående skole 3. desember. Målet; å utforske hvordan en av hestesportens største avfallsstrømmer kan bli både klimaressurs, energikilde og gi økonomisk gevinst. 

Prosjektlederne Jan Bakke (Treasource) og Charlotte Forsberg (Klimasmart landbruk Østfold) fra Østfold fylkeskommune ønsket velkommen og la fram ferske hovedfunn fra kartleggingen av hestemøkk i regionens staller. Oversikten viste både betydelige mengder av møkk, og variasjoner i hvordan møkka håndteres i dag og potensial for bedre utnyttelse av energi og næringsstoffer. 

– Det er interessant å se hvor stor andel av gjødsling og jordforbedring som skjer med kunstgjødsel og torv, i stedet for gjenbrukte næringsstoffer. Her ligger det et stort potensial for å redusere utslippene, samt gjenvinning av næringsstoffer og energi, sier Jan Bakke/Charlotte Forsberg. 

Derfra tok programmet en praktisk og resultatorientert retning. Daglig leder i Biokraft AS, Morten Aasen, viste hvordan hestemøkk kan bli både kompost og varmekilde, og understreket at gode systemer kan gjøre prosessen både enklere og mer lønnsom enn mange tror dersom flere staller går sammen om felles anlegg.  

Deretter tok Karin Ahlberg Eliasson fra Hushållningssällskapet i Jämtland forsamlingen med over grensen, til svenske erfaringer med bioenergi-anlegg basert på hestemøkk. Hun delte konkrete eksempler på anlegg og -løsninger som sparer både kostnader og utslipp gjennom utnyttelse av hestemøkk. Karin visste også på energi- og næringspotensialet som finnes i hestemøkk, og visste et eksempel på mulighetene med bruk av hestemøkk til biogass. I Sverige produseres det totalt 2 TW (time?) gjennom biogass. Dersom all hestemøkk i Sverige skulle brukes til biogass skulle det gi 1 TW til, dvs. totalt 3 TW fra biogass.    

Løftet frem lokal praksis 

Bent Dangstorp, leder for skolegårdsbruket på Kalnes, viste hvordan skolen selv komposterer hestemøkk, og delte flere praktiske tips og erfaringer. Ann Helen Tonheim fra Stall Tonheim inspirerte med sine erfaringer med halmpellets som alternativt strø, en løsning som både bedrer miljøet i stallen, er enklere å håndtere og gjør at hestemøkk blir mer egnet til bruk i plantejord, eller å produsere biogass.    

Mot slutten av møtet ble det åpnet for innspill fra salen. Diskusjonene dreide seg særlig rundt behovet for mer samarbeid, felles løsninger og hva slags tilskudds- og finansieringsordninger som finnes for investeringer. Kommunenes rolle som eier av stallanlegg og av avfallsselskaper og betydningen av å involvere jordprodusenter i framtidige samarbeidsprosjekter ble framhevet. Flere uttrykte at de ønsket å være med videre når regionen nå ser på nye modeller for sirkulær utnyttelse av hestemøkk.   

Østfold har et stort, men uutnyttet potensial i den ressursen som i dag ofte oppfattes som et avfallsproblem. Med ny kunnskap, teknologi og bedre samhandling kan hestemøkk bli en viktig brikke i det grønne skiftet i landbruket, og en større mulighet for stallene i regionen. 

Presentasjoner:

• Hovedfunn og resultater fra undersøkelse om kartlegging av hestemøkk fra hestesentere i Østfold v/Jan Bakke og Charlotte Forsberg, prosjektledere i Østfold fylkeskommune – Last ned
• Hestemøkk som kompost og varmekilde – hvordan gjøre det effektivt, enklere og mer lønnsomt? V/Morten Aasen, Daglig leder Biokraft AS – Last ned
• Hestemøkk som energikilde – teknologier, innsparingspotensiale og eksempler fra Sverige v/Karin Ahlberg Eliasson, Hushållningssälskapet Jämtland – Last ned
• Slik komposterer vi på Kalnes , v/Bengt Dangstorp, leder skolegårdsbruket – Last ned
• Halmpellets som alternativt strø – slik gjør vi det v/Ann Helen Tonheim, Stall Tonheim – Last ned