Buffet av tapt mat

Leste du første punkt godt, så ser du at det står servering i pausen. Hele 8 ulike retter, alt med base i tapt mat. Her blir det blodvafler, høne, kje. Målet? Det er selvsagt å vise at dette er fullverdige gode råvarer til matfatet vårt.

1. Hønsefrikasse
2. Spekemat av kje
3. Hummus av åkerbønner og gråerter
4. Flatbrød av korn med förkvalitet
5. Knekkebrød av korn med förkvalitet
6. Syltetøy av frukt og bær som ikke er godkjent salgsvare
7. Blodvafler
8. Leverkaker

Ei bok som tar deg med på reisen fra jord til bord

Søstrene Marthe og Ida Norderhaug er aktuelle med boka «Markens grøde -lær og dyrke og lage mat med grønnsaker og urter fra egen hage». Dette er ei bok som tar deg med på reisen fra jord til bord.

Kompostering

Linda Jolly er en jordentusiast og nestor innen kompostering. Linda har en lang karriere som universitetslektor ved NMBU og hun er barneskolelæreren som startet skolehageprosjekter i Norge. I tillegg har Linda holdt en mengde av kurs innen økologisk og bærekraftig grønnsaks/matdyrking ved Bygdø Kongsgård sitt Gartneri. På Markens Grøde gir hun en innføring i hvordan du får til en god komposteringsprosess og unngår en forråtnelsesprosess.

Det er ikke uten grunn at kompost ofte blir kalt «Bondens gull» og det er en effektiv resirkulering av næringsstoffer og restmateriale. Hun gjester Markens Grøde for å fortelle at i tillegg, så «poder» en god kompost jorden med et enormt mikrobiologisk mangfold. Linda er en praktiker, som betyr at publikum på dette foredraget vil kunne se, ta på og kjenne kompostjord som er av ulik kvalitet og på ulike stadier. En fordel til med kompost? At det er en veldig god og effektiv måte å øke mengden organisk materiale i jord. Og det trengs – for moldinnholdet er på nedgående i de aller fleste kornjorder i Norge.

Nye landbruksnæringer  

Det er en stor gjeng som har gått sammen om å anlegge forsøksfelt med alternative vekster; Klima Østfold, Klimasmart Landbruk, Rakkestad og Degernes Bondelag, Markens Grøde, NLR, Kvann.

Om sistnevnte, KVANN (Kunnskap og vern av nyttevekster i Norge) så er det en organisasjon vi samarbeider med for første gang i år. Foreningen sørger for levende bevaring av gamle kulturarvsorter, og tester ut nye sorter som kan styrke norsk matproduksjon i et endret klima. Til demofeltet har de bidratt med Reidars brune bønner, en liten bønne som har vært dyrket av samme familie siden 1900. Nå har familien delt denne bønnen gjennom KVANNs nettverk, og vi får også prøvd den her i Rakkestad. KVANN samarbeider også med Solhatt, som har bidratt med gode proteinvekster og valmuefrø til demofeltet.

10 000 publikummere skal kunne se, studere og lære ut fra feltet, som er en storsatsning ved årets Markens Grøde. Feltet inneholder enkelte utradisjonelle arter, men både bønner, sennep og valmue kan være aktuelle å produsere i Norge. – Her finnes det muligheter for næringsutvikling, sier rådgiver i Østfold Fylkeskommune, Torbjørn Kristiansen. Ved å spise norsk mat lengre ned på næringskjeden med direkte konsum av planter vil vi utnytte ressursene bedre, vi får lavere utslipp av klimagasser, kostholdet kan bli sunnere, vi øker matvareforsyningen fordi mindre går tapt i mellomledd, og bonden kan få muligheter til næringsutvikling og økt fortjeneste. Det er ingen grunn til å importere kikerter til hummus og falafler, når vi vet at disse rettene opprinnelig ble produsert av åkerbønner. Og hvem trenger soyabønner fra Brasil når norske gråerter har mer proteiner og smaker minst like godt? Betalingsviljen i dette markedssegmentet er god – det koster mer for en vegetarburger enn en av kjøtt, og med sine 25 % proteiner kan gråertene være en god erstatning for både svine- og storfekjøtt.