Tekst: Ruth Astrid Sæter

Smart. Det er kanskje det viktigste stikkordet for energisatsingen i Hvaler. En satsing som også gir positive utslag på klimaregnskapet til kommunen.

Helt sørøst i Norge ligger Hvaler med sine drøyt 4000 fastboende. Et solrikt sommerparadis for hytteturister og andre tilreisende, som bidrar til at innbyggertallet i øykommunen øker til nærmere 30 000 i de mest hektiske feriemånedene.

Det betyr et solid press på kritisk infrastruktur som strøm- og vannforsyning for en liten kommune. Og det er en viktig årsak til at Hvaler er blitt en foregangskommune for uttesting av smarte energiløsninger, gjennom programmet Smart Energi Hvaler. En rekke prosjekter er gjennomført, men det som har gitt aller mest effekt, ifølge enhetsleder Jan Richard Aspheim i Hvaler kommune, er de smarte strøm- og vannmålerne og satsingen på solenergi.

Solkraft som monner

La oss snakke om solenergi først. Det er en kjensgjerning at sola skinner mye på Hvaler. Såpass mye at til og med kommunens visjon refererer til denne viktige energikilden: «Flest soldager – uansett vær». For Hvaler har, sammen med en rekke kystkommuner i Agder, Norges beste tilgang på solenergi. Da var det også naturlig å ville utnytte denne energien – også med tanke på målsettingen kommunen har om å være klimanøytral innen 2030.

Under vinduet til ordførerkontoret på Hvaler rådhus henger et solcellepanel – det første som ble montert da kommunen bestemte seg for å satse på solenergi i 2015. Den beslutningen har gjort Hvaler til den kommunen i Norge med høyest tetthet av solcelleanlegg. I dag er rundt 180 solcelleanlegg på private hustak i drift, noe som betyr at drøyt 7 prosent av Hvalers husstander har tilgang på solkraft. Det er svært mye i forhold til den nasjonale dekningsgraden på 0,8 prosent.

Hvordan fikk de det til? Jan Richard Aspheim forklarer, sammen med Thor Moen fra Bjørk Innovation. Moen var i sin tid med på å bygge opp Smart Energi Hvaler-programmet, som sprang ut av et samarbeid mellom Hvaler kommune, NCE Smart Energy Markets og Fredrikstad Energi.

Se muligheter, ikke hindringer

– En viktig nøkkel er å ha handlekraftige folk med på laget. Enkeltindivider som brenner for prosjektet og som fungerer som ambassadører. Det gjorde at vi ble veldig operative i Smart Energi Hvaler, forteller Thor Moen. Jan Richard Aspheim følger opp:

– Å sette opp solcelleanlegg i nærheten av en nasjonalpark som Ytre Hvaler nasjonalpark, er ikke bare lett. Man må ta hensyn til vernede områder, fredede bygg og 100-meterssonen, og det er fort gjort å tenke at ingenting er lov. Men, da vi snudde problemstillingen til å få definert hva som faktisk var mulig å gjøre innenfor de begrensningene som fantes, fikk vi satt opp et kart over hvilke hus som var aktuelle. Og da viste det seg at det kun var et lite antall hus som ikke kunne få solceller, sier han.

Enova hadde allerede på dette tidspunktet en grei støtteordning for privatboliger som installerte solceller på taket sitt, og Hvaler kommune satte av flere hundre tusen for å gi ekstra støtte til dem som ville ha solkraft. De sørget også for en forenklet byggesaksbehandling som skulle være rask og effektiv:

– Vi inviterte til folkemøte 2. mai 2015 på rådhuset, der vi presenterte løsningene og ga folk muligheten til å kjøpe anlegg samme kveld. Vi hadde også med oss saksbehandlere som tok hånd om byggesakene på stedet, slik at det ble fortgang i prosessene, forteller Aspheim.

Risikovillig leverandør

I tillegg valgte kommunen en leverandør som var villig til å ta en økonomisk risiko for å sette opp anleggene.

Carl Christian Strømberg drev selskapet som fikk oppdraget den gangen. Et selskap som i dag er blitt til Solcellespesialisten, med 170 medarbeidere og en årsomsetning på rundt 350 millioner kroner og hovedkontor i Fredrikstad.

– Jeg hadde en idé om at jeg ville selge solcelleanlegg til 29 900 kroner, ferdig montert. Problemet var bare at kostprisen var 33 000 kroner per anlegg. Så jeg måtte spørre kona om det var greit at jeg tok av min andel av sparepengene våre, slik at jeg kunne finansiere – eller subsidiere, om du vil – dette oppdraget med 3000 kroner per anlegg, forteller Strømberg.

Kona til Strømberg sa ja, og på det nevnte folkemøtet solgte Strømberg 115 anlegg til solkraftklare Hvalerbeboere. I løpet av to-tre måneder var alle anleggene installert og beboerne kunne bruke sin egen, lokalproduserte strøm. Samme høst ble Hvaler tildelt prisen «Årets lokale klimatiltak» av miljøstiftelsen Zero for arbeidet med Hvaler solpark.

Utvidet nettkapasitet og reduserte utslipp

– Jeg skal ikke skryte på meg å ha hjulpet Hvaler med forsyningssikkerheten, men det vi har fått til, er å utvide kapasitetsnettet på sommeren – som jo er den perioden av året da det er mest trøkk på strømnettet i kommunen, pga alle turistene og hyttefolket. Og jeg vil nok påstå at det var Hvaler som sparket i gang hele den norske satsingen på sol, sier Strømberg.

Dagens drøyt 180 solcelleanlegg på Hvaler produserer i løpet av et år rundt 900 000 kWh med ren, fornybar strøm. Carl Christian Strømberg har et tall på hva dette betyr for kommunen i sparte klimagassutslipp også:

– Basert på NVEs varedeklarasjon på strøm, sparer Hvaler 364 tonn CO2 hvert år, påpeker han.

Sola gir ikke bare strøm til privathusholdningene på Hvaler. Også kommunens egen miljøstasjon på Sandbakken nyter godt av solkraften. På taket over rampa på gjenvinningsstasjonen er det installert 1200 kvadratmeter med solceller, og disse gir – sammen med en liten vindmølle – drøyt 170 MWh strøm hvert år.

Alle foto: Solcellespesialisten

Smarte målere

Et annet tiltak som har hatt mye å si for Hvalers energisituasjon, er utrullingen av smarte strøm- og vannmålere. Allerede i 2010/2011 deltok kommunen i et pilotprosjekt for smarte strømmålere, såkalte AMS. Da fikk alle husstandene i Hvaler installert en ny, digital strømmåler, som gjorde det lettere å ha oversikt over og tilpasse strømforbruket for hver enkelt bolig.

Så begynte kloke hoder i kommunen å tenke på andre måter å utnytte den digitale kapasiteten på: – Vi tenkte at når vi først hadde etablert en infrastruktur for måling av strøm, så burde vi kunne måle vannforbruk også, gjennom den samme infrastrukturen. Vann er spesielt interessant fordi det fort havner på feil sted og kan forårsake mye skade, forteller enhetsleder Jan Richard Aspheim i Hvaler kommune. Et nytt pilotprosjekt ble satt i gang i 2016, og på under ett år ble 5000 gamle vannmålere byttet ut og erstattet med nye, smarte målere.

– Rørleggerne som byttet målere, ble autorisert til å sette inn et såkalt muc-kort i strømmåleren. Dette kortet gjør at man kan lese data fra vannmåleren via strømmåleren, og dermed får vi et godt bilde av det reelle vannforbruket i kommunen, påpeker Aspheim.

Arbeidet med de smarte målerne for strøm og vann har vakt oppmerksomhet utenfor både Hvalers og Østfolds grenser. Vinteren 2021 fikk Hvaler utmerkelsen «Årets SmartBy 2020» for Smart Vann Hvaler-prosjektet. Kommunen hviler imidlertid ikke på laurbærne. De er allerede i gang med å oppgradere de smarte vannmålerne, slik at de på sikt vil kunne få feilmeldinger fra enkeltmålere når det er mistanke om for eksempel en lekkasje. Da kan de raskere stoppe lekkasjen, og spare samfunnet for både skader og utgifter.

Hvalers smarte grep

• Sett klare mål. For programmet Smart Energi Hvaler var målsettingen fra starten å være den mest attraktive nasjonale arenaen for demonstrasjon av løsninger tilknyttet energisektoren.
• Søk samarbeid. Bak Smart Energi Hvaler står Hvaler kommune, NCE Smart Energy Markets og Fredrikstad Energi.
• Sørg for engasjerte nøkkelpersoner i teamet. Det har mye å si om man får med seg handlekraftige og løsningsorienterte medarbeidere på laget.
• Se etter muligheter. Selv om det finnes begrensninger i regelverket, er det alltid et handlingsrom. Konsentrer dere om hva som kan gjøres fremfor å legge for mye vekt på hva som ikke er lov. Dette ble spesielt viktig da Hvaler solpark skulle etableres i en kommune som også er vertskap for en nasjonalpark (Ytre Hvaler), med de begrensninger det medfører.
• Kjør forenklet saksbehandling. Teamet brukte mye tid på å legge til rette for effektiv saksbehandling av byggesøknadene knyttet til solceller. Dermed kunne beboerne raskt komme i gang med å installere solcelleanlegget på eget hustak.
• La kommunen eie vannmålerne. Innbyggerne kan fortsatt følge med på eget vannforbruk, men selve infrastrukturen er det Hvaler kommune som eier. Det gjør det enklere for kommunen å ha oversikt over både målere og vannforbruk.

Fakta: Potensial for solkraft i Norge

Mange tenker nok at Norge, med sin beliggenhet langt nord på kloden, ikke har gode nok forhold til å utnytte energien fra sola. Det stemmer ikke. Faktisk skinner sola tilstrekkelig en rekke steder i vårt langstrakte land til at det vil lønne seg å installere solceller på både hus- og hyttetak (kanskje særlig aktuelt i en tid med ekstremt høye strømpriser). Det er også blitt mye billigere å kjøpe og installere solcelleanlegg de siste årene.

I en analyse som Multiconsult gjorde for Solenergiklyngen i 2022, blir det anslått at det er mulig å produsere rundt 65,6 TWh med solbasert energi i året i Norge. Til sammenligning kan nevnes at Norge i et normalår produserer drøyt 150 TWh kraft, og rundt 90 prosent av denne strømmen kommer fra vannkraft. Skal potensialet for solkraft utnyttes fullt ut, må alle tilgjengelige tak og fasader over hele landet kles med solcelleanlegg.

Nyttige lenker

Informasjon om Hvaler kommunes tilskuddsordning for solcellepaneler finner du her (støtteordningen er nå avsluttet).

Sjekkliste for montering av solcelleanlegg finner du her.

Klima- og energiplan for Hvaler, 2016 – 2028 finner du her, under Kommunedelplaner – Kommunedelplan for klima og energi.

Vil du lese mer om Hvalers generelle klima- og miljøarbeid? Klikk her.

Les om Enovas støtteordning for solcelleanlegg her.