Takket være et langsiktig mål og en helhetlig plan, kombinert med både tålmodighet og utholdenhet, går klimagassutslippene fra transporten i Fredrikstad stadig nedover.
Tekst: Ruth Astrid Sæter
Fredrikstads politikere har bestemt at de totale klimagassutslippene i kommunen skal være redusert med minst 60 prosent innen 2030, sammenlignet med utslippene i 2016.
– Det er et veldig hårete mål, ingen tvil om det, sier Grete Rasmussen, klimarådgiver i Fredrikstad. Når hun omtaler målet som hårete, tenker hun på at målet gjelder for hele kommunen – altså for alle innbyggere, all aktivitet og all trafikk gjennom området. Ikke bare for den kommunale virksomheten. Og det omfatter alle sektorer – fra industri til transport.
Spesielt transportfokus
Fordi transport utgjør en stor andel av kommunens klimaregnskap – rundt 20 prosent – arbeider klimarådgiveren og hennes kolleger spesielt med å få ned de transportrelaterte utslippene. Ett mål som er satt for transportsektoren, er at all personbilbruk i kommunen skal være helt uten utslipp innen 2030. For å nå både dette og de andre målene som kommunen har satt seg, må de tenke helhetlig. Og langsiktig.
Derfor har kommunen hatt transportrelaterte utslipp i fokus siden midten av 1990-tallet. Selv om kjøretøyene i dag har en langt bedre utslippsprofil enn for 30 år siden, er ikke renere kjøretøy i seg selv tilstrekkelig for å nå målene.
– Vi må tenke bredt og iverksette tiltak på flere områder samtidig, påpeker Grete Rasmussen, som håper at andre kommuner vil la seg inspirere av Fredrikstads innsats, som ble belønnet med Klima Østfold-prisen i 2020. Noe av det juryen fremhevet, var nettopp den helhetlige tilnærmingen – og at kommunen har våget å ta noen upopulære grep, kombinert med noen gulrøtter for å stimulere til en grønn omstilling.
Ned 23 prosent
Og innsatsen gir resultater. Tallene for 2020 viser at utslippene fra all veitrafikk i Fredrikstad har gått ned med 19 prosent i forhold til referanseåret 2016. For personbiler er reduksjonen oppe i hele 23 prosent.
Så hva er oppskriften?
Rasmussen ramser opp fire viktige grep:
- Gjennomføre en arealpolitikk som legger til rette for fortetting og nullvekst i personbiltrafikken.
- Kombinere pisk og gulrot for å få folk til å la bilen stå, og heller gå, sykle og/eller bruke kollektivtilbudet.
- Investere i fossilfrie kjøretøy for kommunens daglige drift og bruk – og samtidig legge til rette for at andre skal kunne kjøre utslippsfritt.
- Bruke innkjøpsmakten til å fremskynde en fossilfri utvikling.
La oss gå litt mer i dybden på de enkelte grepene.
Fortettingsvennlig arealpolitikk
Allerede i 1996, gjennom Miljøby-programmet, ble samordning av areal- og transportplanlegging og fortetting fremhevet som viktig tiltak for å få ned transportrelaterte utslipp. Fredrikstads første klimaplan kom i 2001, nå er de inne i sin fjerde. I kommuneplanens arealdel er det satt et mål om at 60 prosent av boligbyggingen fremover skal skje i byområdet, 30 prosent i tettstedene og 10 prosent i lokalsentrene. Dette skal gjøre det lettere for innbyggerne å reise kollektivt, sykle eller gå.
– Vi pleier å si at arealplanlegging er all transports mor. Klarer vi å fortette og planlegge slik at besøks- og arbeidsplassintensive bedrifter får plass i byområdet og logistikkvirksomheter ligger nær hovedveisystem, reduserer vi transportbehovet – og dermed også utslippene, påpeker Rasmussen.
Kombinerte virkemidler
Parkeringspolitikken i Fredrikstad har vært – og er fortsatt – restriktiv:
– Vi vil stimulere til at privatbilister skal gå over til elektrisk i stedet for fossildrevet bil. Derfor har vi gratis passering for elbiler gjennom bomringen og gratis parkering for elbiler i de to store parkeringshusene våre. Det er etablert et antall ladepunkter i sentrum – med sakte, semihurtig og hurtig lading – på kommunal grunn, men som driftes av private aktører, forteller Fredrikstads klimarådgiver, før hun legger til:
– Samtidig som vi gjør det mer attraktivt å gå fra diesel/bensin til el, skal vi jobbe for nullvekstmålet også. Altså at det skal være null vekst i personbiltrafikken. Så da har vi fjernet parkeringsplasser i sentrum – 130 stykker siden 2015 – for å gjøre det vanskeligere å ha bil i sentrum.
– Parallelt med dette hadde vi i 2019-2020 en støtteordning for borettslag og sameier som ville etablere private ladestasjoner i felles garasjeanlegg. Og høsten 2021 fikk vi på plass en støtteordning for ladelag – som den første kommunen i landet. Det er en ordning som passer for dem som ikke har fast parkeringsplass. Hvis et antall personer går sammen om å lage et ladelag med et visst antall ladepunkter, dekker kommunen en prosentandel av utgiftene for den utbyggingen. Foreløpig har vi ikke fått noen søknader, men ser frem til at det kommer, sier Rasmussen.
Det mest effektive grepet for å få ned transportrelaterte utslipp, dog, har vært bomringen rundt Fredrikstad by – ifølge beregninger i Fredrikstads klimabudsjett. Bomringen ble satt opp høsten 2019 og ga raskt resultater. Da man sammenlignet desember 2019 med 2018, viste tallene en nedgang på drøyt åtte prosent i antall kjøretøy inn og ut av byen. Elbiler kjører gratis gjennom bomringen – frem til 2023. Etter det betaler de en avgift, som er maks 30 prosent av vanlig takst.
Investering i fossil- og utslippsfritt
Bilparken til Fredrikstad kommune består av nesten 500 kjøretøy, totalt sett. Disse fordeler seg på småbiler som brukes av hjemmetjeneste og -sykepleie, varebiler, pickup-er og en del små lastebiler samt renovasjonsbiler. Nå går flesteparten av renovasjonsbilene i kommunen på biogass, mens alle mindre biler skal byttes til el. Kommunen har også investert i nærmere 100 elektriske tjenestesykler, og kommunalt ansatte kan lease elsykler til privat bruk, gjennom en avtale som kommunen har gjort med en sykkelleverandør. Innen 2030 skal hele den kommunale kjøretøyparken være fossil- eller utslippsfri.
– Når vi tar slike grep, må vi samtidig sørge for at infrastrukturen for null- og lavutslippsløsningene er på plass, påpeker Rasmussen, og forteller om det relativt nye fylleanlegget for biogass som kommunen har etablert:
– Vi har oppgradert et kommunalt garasjeanlegg med en fyllestasjon for biogass. Bilene fylles sakte over natten med komprimert biogass. Eksterne aktører, som Posten Bring, Schenker, PostNord og andre, kan også bruke fyllestasjonen. Da vi etablerte stasjonen, gjorde vi samtidig forarbeid for en eventuell utbygging til flytende biogass-fylling. Den dagen noen etterspør fyllestasjon for flytende biogass, vil det altså koste mindre – i både tid og penger – å etablere et fullgodt tilbud for både komprimert og flytende biogass.
Fredrikstads populære fergetilbud ble gratis for snart 10 år siden. I løpet av noen få år steg passasjertallet fra 350 000 i året til 1,5 millioner. Nå går ferga hyppigere – og er i ferd med å bli helelektrisk: De to første el-fergene er allerede på plass, og innen 2024 skal alle fergene være elektriske. Ettersom fergetilbudet erstatter et stort antall reiser med privatbil, bidrar tiltaket til en reduksjon av klimagassutslipp på nesten 1500 tonn CO2 i året, ifølge beregninger gjort i kommunens klimabudsjett.
– Vi er veldig stolt av det vi har fått til med ferga. Her er det også etablert en innovativ løsning for lading – det er en induktiv ladeplate som ferga legger inntil ved hver kai, og som gir den energien ferga trenger for å holde ruta gående, forteller Grete Rasmussen.
Innkjøpsmakten
Det offentlige Norge – staten, fylkeskommunene og kommunene – kjøper varer og tjenester for rundt 600 milliarder kroner årlig. Det gir det offentlige mulighet til å stille krav.
– Vi har brukt innkjøpsmakten vår til å stimulere aktørene til å prøve nye løsninger – som å kjøpe inn utslipps- og fossilfrie biler. Ett eksempel er da vi skulle legge ut taxi-tjenester på anbud i 2019. Vi forberedte næringen på at vi ville etterspørre nullutslippsbiler i det anbudet – og vi fikk et godt tilbud fra Taxisentralen, som har forpliktet seg til å bytte alle bilene de kjører med for oss, til el.
I utlysningen skrev vi at den som hadde det beste anbudet, ville få prioritert tilgang til et par hurtigladere samt støtte til hjemmelading til 20 biler. Det har vist seg at det har gått såpass bra med overgangen, at styret i Taxisentralen har bestemt at alle bilene deres skal over på el, forteller klimarådgiveren.
At klimagassutslipp går ned med en rekke målrettede tiltak, er én ting. Men det fører med seg flere andre positive konsekvenser også:
– Mindre bilkjøring kan gi mer fysisk aktivitet, ved at folk går og sykler. Det er bra for folkehelsa. Luftkvaliteten blir også bedre når stadig færre biler kjører fossilt. Mindre trafikk betyr mindre støy og bedre trafikksikkerhet. Samt at den gode opplevelsen av bylivet forsterkes når det er færre biler i bybildet. Så her snakker vi vinn-vinn på alle måter, avrunder en fornøyd klimarådgiver i Fredrikstad, Grete Rasmussen.
Fredrikstads smarte grep:
- Langsiktig og systematisk innsats med ambisiøse og konkrete målsettinger.
- Kombinasjon av pisk og gulrot i tiltakene; for eksempel restriktiv parkeringspolitikk kombinert med belønning for dem som velger kollektivt og/eller nullutslippsbiler.
- En arealpolitikk som aktivt legger til rette for nullvekstmålet i personbiltrafikken.
- Bevisst bruk av innkjøpsmakten, der det stilles konkrete krav til lav- og nullutslippsløsninger.
- Kontinuerlig måling og oppfølging av tiltakene, gjennom klimabudsjett og -regnskap, tellinger osv.
Nyttige vedlegg:
