Miljøaktivist Tina Våje er lei av å ikke bli lyttet til av politikerne. I mai gjennomføres nok en skolestreik for klima.

Tina Razafimandimby Våje smiler der hun sitter på en benk i skolegården på Spydeberg ungdomsskole i Indre Østfold. På innsiden er hun derimot bekymret for hvordan fremtiden vil bli for hennes og kommende generasjoner.

At barn og ungdom blir hørt er en viktig sak for ungdomsskole-eleven. Våje fremmet blant annet innsendte innspill fra barn over hele landet under FNs klimatoppmøte i Polen i 2018.

Vi snakker om klima og miljø, skolestreiker og da samtidig en av de mest debatterte sakene i norsk presse denne våren. Våje var nemlig primusmotor for «skolestreiken for klima» som samlet mer enn 15 000 ungdommer landet rundt. På sosiale medier ble arrangementet frontet med teksten: «De voksne ødelegger fremtida vår – nå er tiden inne for protest».

Resultatet av streiken ble derimot ikke slik hverken ungdommene eller Tina ønsket seg.

– Vi fikk enorm respons på skolestreiken. Vi hadde ikke forventet et så stort oppmøte, så det var veldig gøy å se at så mange ungdommer engasjere seg. Men fra politikernes side har vi nærmest blitt et slags forhandlingskort, isteden for å bli lyttet til og at de gjennomfører det som vi har lagt frem. Enkelte partier har lagt frem kravene våre på stortinget, men de som sitter i regjering har brukt de streikende ungdommene som et forhandlingskort på hvorvidt sin politikk er den mest miljøvennlig eller ikke. Jeg har hørt utsagn som «Ungdommene er så på med miljø, da må vi bruke dette tiltaket», men så er det kanskje ikke akkurat det tiltaket vi trenger. Jeg savner at politikerne faktisk gjør det vi ber de om. Denne streiken blir nok ikke den siste, med mindre det slår ordentlig gjennom nå, sier Våje.

Målet med skolestreiken var å vise politikerne at en endring må til. At den kommende generasjonen ikke godtar at man fortsetter i samme spor. For Tina var det også viktig å få med bredden av befolkningen. Klimasaken angår alle.

– Det kan ikke bare være miljøaktivister som bryr seg om klima og som har en mening rundt hvordan vi skal håndtere klimatrusselen vi nå står ovenfor. Det har det vært lenge og det fungerer ikke. Vi trenger et generasjonsopprør og et ungdomsopprør for å vise at det her angår oss alle. Enten man vil det eller ei. Det er viktig at alle tenker på og bryr seg om dette, mener den unge miljøaktivisten.

– Klimatrusselen blir såpass stor at for meg er det uakseptabelt å bare finne seg i det. Vi vet vi kan gjøre noe med det og endre det. Konsekvensene angår alle, og særlig min og fremtidige generasjoner. Da blir det også en sak om urettferdighet, fordi de som blir hardest rammet er de som har hatt minst med å faktisk skape problemene.

Ny skolestreik i mai

24.mai er det duket for nok en stor skolestreik. Denne gangen på en eksamensdag. Dagen er en internasjonal streikedag, men det er ingen tvil om at det vil bli en ny runde med massiv oppmerksomhet både fra presse, politikere og privatpersoner. Tina er ikke så opptatt av alt styret rundt. For henne, og alle ungdommene hun har i ryggen, er det viktigste at de blir tatt på alvor og lyttet til.

– Jeg tror det er en forskjell på det å bli hørt og faktisk bli lyttet til. Slik som det er nå var streiken en hendelse politikerne tar med seg forhandlingskort for å vise at de bryr seg veldig om miljø. Det kreves faktisk litt mer for å ta tak i miljøproblemene som vi står ovenfor nå. Jeg kan ikke snakke for alle skolestreikerne, men jeg og mange andre ønsker hvert fall å se mer resultater. Det er veldig lett å høre på alle de stemmene som sier: Det er så flott at dere er engasjerte! Vi skal ta dette videre», men det skjer jo ingenting.

Nye klimaplaner i Østfold

I Våjes eget fylke, Østfold, pågår det et Horisont2020-prosjekt kalt PentaHelix i regi av blant andre Østfold fylkeskommune og Klima Østfold. Her skal prosjektdeltakerne utarbeide nye klimaplaner ved blant annet innspill fra innbyggerne. Den unge miljøaktivisten mener at det også her er helt essensielt å ta til seg tanker og ideer fra barn og unge.

– Jeg syns det er viktig at kommunene tenker på og tar til seg innspill fra barn og unge. Vi ser og oppfatter gjerne ting litt enklere enn det voksne. Når det gjelder klima og miljø er det ofte, som Greta Thunberg (svensk miljøaktivist) sier, litt mer svart/hvitt enn slik mange ofte ser det. Hun har jo som kjent aspergers og ser ting veldig svart/hvitt. Det tror jeg også mange barn gjør. Enten så gjør man noe, ellers gjør man det ikke.

– Jeg tror det er viktig at kommunene prøver å tenke at det man kan gjøre, det må man gjøre. Så stor som klimatrusselen er nå, er det viktig at man gjør alt man kan. Det å fremme barn og unges tanker i problematikken mener jeg er veldig viktig. Vi skal tross alt arve jorden, og mange barn har veldig gode innspill og tanker.

«Fordi det haster så mye, teller hver person, hver handling, hver tanke og hver stemme»

Tina forventer ikke at alle nordmenn plutselig skal bli helt perfekte og kutte sine egne utslipp ned til 0. Det vet hun ikke er mulig. Hun peker derimot på at alle kan gjøre litt, og at alt har en reell betydning for om vi når de målene vi har satt oss eller ikke.

– Jeg snakket litt med FNs klimapanel om betydningen av enkeltindividets tiltak da jeg var på klimatoppmøte. En ting de sa som sitter igjen hos meg var: «Fordi det haster så mye, teller hver person, hver handling, hver tanke og hver stemme». Det syns jeg er ganske skummelt, fordi det viser hvor stor trusselen er, men samtidig er det veldig oppløftende fordi alle valgene man tar har da en mening. Det er viktig å tenke på for politikere som tar store og viktige valg, men også for enkeltmennesker. Vi er få, men hver nordmann har dobbelt så høyt Co2-utslipp som snittet i verden. Skulle alle hatt vårt forbruk, ville vi trengt 3-4 jordkloder. Og selv om vi er et lite land, har vi innflytelse. Vi følger EU i klimapolitikken, men vi kunne gått foran, dratt EU etter oss.

– Hva ser du på som din kampsak?

– Det er et vanskelig spørsmål. Jeg ser sammenhenger gjennom alt, men det som går gjennom som et bakteppe er rettferdighet. Jeg mener at de som har den største skylden også skal ta den største delen av ansvaret. Det gjelder egentlig alt, men det er vel da klimarettferdighet som er min største kampsak. Det blir helt feil hvis vi skal snakke om at de som har de store regnskogene har den største skylden for at den blir ødelagt. De må så klart iverksette tiltak de og, men det er vi som etterspør de varene som blir produsert der. De som blir hardest rammet har heller ikke alltid de største ressursene. Så vi som har ressursene og skylden, må ta den største delen av ansvaret. Det syns jeg går igjen i alle de forskjellige tematikkene rundt klima og miljø.